Grafisk Byrå

Grafisk Byrå A/S var et holdingselskap for AKP(m-l)s ulike bedrifter på 1970-tallet og 1980-tallet.

Bedriftene var organisert som et konsern, og den formelle bedriftsledelsen satt i Grafisk Byrå. Leder og ansvarlig for konsernets økonomi var siviløkonom Per Selvik, innad i ml-bevegelsen kjent under kallenavnet «Ali Baba».[1] Han satt som enestyre og eneaksjonær i selskapet.[2] I realiteten var hele den økonomiske driften underlagt AKP(m-l)s ledelse, det vil si sentralkomiteens økonomiske utvalg, ØKU.[3]

Grafisk Byrå eide selskapene Forlaget Oktober A/S, Duplotrykk A/S og Industrigrafikk A/S. I tillegg eide selskapet direkte eller via Oktober Plateselskapet MAI A/S. Også Klassekampen A/S og avisens distribusjon Markedsdistribusjon A/S ble eid av Grafisk Byrå, men avisen ble skilt ut som eget, selvstendig aksjeselskap på slutten av 1970-tallet. I motsetning til de høyt profilerte bedriftene Klassekampen, Oktober, MAI og Duplotrykk var Grafisk Byrå et relativt anonymt selskap. Det var en fordel i flere forretningsmessige sammenhenger, eksempelvis var det lettere da den «beryktede» politiske bevegelsen skulle ut på leiemarkedet for å finne lokaler til Klassekampens dagsavis-drift.[4]

I 1982 anslo tidsskriftet Økonomisk Rapport at «AKP-konsernet» hadde en årlig omsetning på mer enn 25 millioner, i datidens kroneverdi. De ulike bedriftene var i stor grad finansiert gjennom innsamlinger. I alt hadde AKP samlet inn om lag 13 millioner fra 1975 til 1982.[5] Konsernmodellen gjorde det mulig å overføre midler og gjeld mellom selskapene, og i en tid da datamaskinene ennå ikke hadde tatt over alle regnskapsrutiner var dette enkelt: «Penger fløt i plastposer mellom de ulike virksomhetene i 'konsernet'».[6]

Da AKPs forlag Oktober i 1991 skulle selges til Aschehoug satt Oktober fortsatt med en gjeldspost på 1.1 millioner til Grafisk Byrå, som da var nedlagt. Før det ble enighet om salget blant interessentene på Oktobers side, forlangte AKP at disse pengene skulle gå til avisa Klassekampen, noe forlagsledelse og forfattere aksepterte.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Geir Berdahl: 40 års nervøsitet. Side 52. Forlaget Oktober 2010 ISBN 9788249508129
  2. ^ Økonomisk Rapport nr. 1 1983.
  3. ^ Klassekampen 29. januar 2011
  4. ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 49. Samlaget 2011 ISBN 978-82-521-7538-7
  5. ^ Økonomisk Rapport nr. 1 1983.
  6. ^ Regnskapssjef Synnøve Andreassen i intervju i Klassekampen 29. januar 2011
  7. ^ Geir Berdahl: 40 års nervøsitet. Side 124. Forlaget Oktober 2010 ISBN 9788249508129