Grógaldr
Grógaldr er et dikt fra Den eldre Edda. Det er det første av to dikt som i dag vanligvis publiseres under tittelen Svipdagsmál. Diktene ble funnet i manuskripter på 1600-tallet. Sammenhengen mellom de to diktene ble først påvist av Svend Grundtvig i 1854.
Diktet handler om Svipdag som maner sin mor, Groa, opp fra de døde, så hun kan hjelpe ham mot den onde stemoren som tvinger ham til å forsøke å befri Menglød som sitter fanget på borgen sin. Som nekromantiker lykkes han i å vekke sin døde mor, og diktet er en oppramsing av tryllesangene hun bruker for å beskytte sønnen.[1]