Gotfred Appel

Gotfred Appel (født 9. februar 1923 i Taastrup, død 15. januar 1992 i Nakskov[3]) var en dansk marxist og sosialistisk teoretiker. Som 22-åring meldte Appel seg i 1945 inn i Danmarks Kommunistiske Parti (DKP). Partiledelsen bemerket raskt hans store begavelse og retoriske talent, og han ble utnevnt til studiekretsleder som innebar å opplære nye partimedlemmer i marxismen-leninismen. Samtidig tok han på seg oppgaven med å undervise på den kinesiske ambassaden i København. Fra 1959 til 1961 var han leder av Forlaget Tiden, som ble drevet av DKP.

Gotfred Appel
Født9. feb. 1923Rediger på Wikidata
Taastrup[1]Rediger på Wikidata
Død15. jan. 1992[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Nakskov[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse JournalistRediger på Wikidata
Parti Danmarks Kommunistiske Parti (–1963)[1], Kommunistisk Arbejdskreds (19631980)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Ideologisk utviklingRediger

Under den ideologiske striden mellom Sovjetunionens Kommunistiske Parti og Kinas kommunistiske parti på starten av 1960-tallet tok Appel side for det kinesiske standpunktet. Han arbeidet på den tiden for DKPs avis Land og Folk, hvor han hadde ansvar for utenriksstoffet og især dekket utviklingen i Kina. I september 1963 ble han knyttet til den kinesiske ambassadens tidsskrift Bulletin og ble ekskludert av DKP for fraksjonsvirksomhet.

I desember 1963 dannet han, bl.a. sammen med historikeren Benito Scocozza, Kommunistisk Arbeidskrets (KAK). KAK ble således en av de første maoistiske organisasjoner i Europa.

Filosofisk var Appel sterkt påvirket av Mao Zedongs artikkel Om motsigelsen (1937).[4] Han betraktet marxismen som en vitenskap og søkte derfor «objektive» drivkrefter i den historiske materialismen.

SnylterstatsteorienRediger

Appel utviklet etterhvert det som senere skulle bli kalt «snylterstatsteorien». Mens resten av venstresiden på 1960-tallet forsøkte å få arbeiderklassen til å kjempe for revolusjon, mente KAK og Appel at det var umulig under de gitte forhold. De mente at arbeiderklassen i den rike vestlige verden, utover å være utbyttet av sitt eget borgerskap, også fikk del i borgerskapets utbytting av den fattige delen av verden. Derfor hadde arbeiderklassen ingen interesse i å ta makten fra borgerskapet, og derfor var det i et revolusjonært perspektiv meningsløst å støtte arbeiderklassens økonomiske kamp. I stedet skulle kampene i den tredje verden være løftestangen for revolusjonen.

KAK og Appels «snylterstatsteori» fikk lite politisk gjennomslag, men tankebanene og folk fra dette miljøet skapte senere den danske Blekingegade-banden som begikk alvorlig kriminalitet - for å finansiere palestinske PFLP.

BibliografiRediger

  • Der kommer en dag... Imperialisme og arbejderklasse, Futura (1971)
  • Klassekamp og revolutionær situation, Futura (1971)
  • Mao, Komintern och Liu Shao-chi, Raben & Sjögren (1971)
  • Revolutionens krogveje, Futura (1972)

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d www.leksikon.org, besøkt 28. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.leksikon.org, besøkt 6. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Opplysninger fra Slægtsbogen Arkivert 26. februar 2014 hos Wayback Machine., privat slekttre-side. Leksikon for det 21. århundrede angir imidlertid fødeår 1924
  4. ^ Se Mao Tsetung, Verker i utvalg, bind 1, Forlaget Oktober, Oslo 1978, s. 311.