Gornitak fangeleir

Gornitak fangelejr var en av flere fangeleirer i Nesseby kommune. Den lå ved Meskefjorden innerst i Varangerfjorden, øst for Varangerbotn ved dagens E75 på veien mot Vadsø. Fangenes arbeid var opparbeidelse av vei langs fjorden. Flere fangeleirer lå, med en viss avstand mellom hver, langs veien. Fangeleirens navn er et navn på en sjøsamisk gård.

Gornitak fangeleir hadde sovjetiske fanger og disse fikk en umenneskelig behandling av fangevokterne. Fangenes brakker var bygd av kryssfinerplater. Etter tyskernes tilbaketrekning fra Varanger oppdaget den lokale befolkning at veien langs fjorden var minelagt.^[1]

Referanser rediger

^ «Les hans dramatiske fortelling fra brannhøsten 1944» (norsk). ifinnmark.no. 24. desember 2014. Besøkt 9. mars 2019. "I Gornitak, noen få km unna fra oss, hadde også tyskerne bygd en fangeleir til russiske krigsfanger". Dette står å lese i dagboka til Per Andersen mandag 13. november 1944. Han var da 13 år gammel og hadde skrevet dagbok siden han var bare 8-9 år. Per vokste opp i Bunes på nordsiden av Varangerfjorden i Nesseby kommune. Siden 1960 har han bodd i Vadsø. Per forteller hvordan de flyktet opp på fjellet til en gamme da tyskerne var underveis for å brenne ned bebyggelsen. De innredet møkkjelleren - som ikke var brent - til vinterbolig og bygde en fjøsgamme til kyrne. Kryssfinerplatene som brakkene i Gornitak fangeleir var bygd av ble hentet og brukt til å innrede kjelleren.

[1] «Les hans dramatiske fortelling fra brannhøsten 1944» (norsk). ifinnmark.no. 24. desember 2014. Besøkt 9. mars 2019. "I Gornitak, noen få km unna fra oss, hadde også tyskerne bygd en fangeleir til russiske krigsfanger". Dette står å lese i dagboka til Per Andersen mandag 13. november 1944. Han var da 13 år gammel og hadde skrevet dagbok siden han var bare 8-9 år. Per vokste opp i Bunes på nordsiden av Varangerfjorden i Nesseby kommune. Siden 1960 har han bodd i Vadsø. Per forteller hvordan de flyktet opp på fjellet til en gamme da tyskerne var underveis for å brenne ned bebyggelsen. De innredet møkkjelleren - som ikke var brent - til vinterbolig og bygde en fjøsgamme til kyrne. Kryssfinerplatene som brakkene i Gornitak fangeleir var bygd av ble hentet og brukt til å innrede kjelleren.

[1]