Goran Hadžić

serbisk politiker

Goran Hadžić (serbisk: Горан Хаџић, født 7. september 1958 nær Vinkovci i dagens Kroatia, død 12. juli 2016[3] i Novi Sad i Serbia) var en etnisk serbisk tidligere politisk leder for Den serbiske republikken Krajina (Srpska Krajina) i Kroatia og grenseområdet mot Vest-Bosnia. Han var anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og ble 20. juli 2011 arrestert i Serbia.[4] Hadžić var anklaget for 14 tilfeller av krigsforbrytelser, spesielt fordrivelse av sivile kroater fra Krajina-området 1991–94. Han var også anklaget for delaktighet i massakren i Vukovar i november 1991, da 250 kroater ble drept.

Goran Hadžić
Hadžić i 1992
Født7. sep. 1958Rediger på Wikidata
Vinkovci
Død12. juli 2016[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Novi Sad[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President
  • Списак председника Републике Српске Крајине (1992–1994) Rediger på Wikidata
PartiJugoslavias kommunistforbund (–1990)
Det serbiske demokratiske parti (1990–)
NasjonalitetSerbia
GravlagtNovi Sad

Hadžić ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men døde før rettssaken var over.[5]

Politisk karriere rediger

 
Goran Hadžić i 2011.

I oppveksten var han aktiv i ungkommunistene i Jugoslavia, og senere i Serbias demokratiske parti (SDS). Han deltok i sammenstøtet mellom kroater og serbere ved Plitvice (hans fødeby), som startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Hadžić i økende grad tok på seg rollen som politisk lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. Han ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992, hvor han avløste Milan Babic.

I februar 1994 endte hans periode som statsminister for Krajina-republikken, men han fortsatte som lokal leder fram til 1997 etter at Milan Martić hadde blitt Krajinas «president» og sendte Hadžić ut av regjeringsledelsen. Da Srem-baranja-distriktet ble integrert i Kroatia, flyttet Hadžić etterhvert til Serbia, og deltok blant annet ved Arkans begravelse i 2000.

Anklage for krigsforbrytelser rediger

4. juni 2004 utstedte Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia arrestordre på Hadžić, som da bodde i Novi Sad. Men han slapp unna og levde i skjul. Arrestasjonen og utleveringen av Ratko Mladić i juni 2011 førte til økt oppmerksomhet mot Hadžić, som da ble den siste krigsforbrytertiltalte fortsatt på frifot. En måned senere ble han selv arrestert. Hadžić ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag den 22. juli 2011. Rettssaken mot Hadžić ble avbrutt i april 2016 da Hadžić var for syk til å være til stede.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Europe 1, «Décès de Hadzic, ex-chef des Serbes de Croatie, soupçonné de crimes de guerre», verkets språk fransk, utgitt 12. juli 2016, besøkt 13. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b NTB. «Krigsforbrytertiltalt opprørsleder død». Besøkt 12. juli 2016. 
  4. ^ «Serbia holds Croatia war crimes suspect Goran Hadzic», BBC News, 20. juli 2011. Besøkt 20. juli 2011.
  5. ^ France-Presse, Agence (13. juli 2016). «Goran Hadžić, last Yugoslav war fugitive arrested, dies». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger