Gondors vaktbauner

I J.R.R. Tolkiens historier om Midgard, var Gondors vaktbauner et alarmsystem for riket Gondor.

Vaktbaunene var store ildsteder som var permanent bemannet av Gonors menn, og ble plassert på sju fjelltopper langs den nordre delen av Kvitklettene. fra øs til vest var de Amon Dîn, Eilenach, Nardol, Erelas, Min-Rimmon, Calenhad og Halifirien (eller Amon Anwar).

I det senere andre tideverv og tidlig i det tredje tideverv tjente de i hovedsak til å varsle sør Gondor om farer for den nordre provinsen Calenardhon, eller vice versa, men etter at Riksforstanderen av Gondor Cirion gav Calenardhon til Éothéod ble de i hovedsak brukt til å varsle folket i Anórien (den eneste delen av Calenardhon Gondor beholdt i sitt rike) om farer.

Budskap om hjelp mellom Gondor og Rohan ble isteden utvekslet via en budbringer som brakte den Den Røde Pil.

Under Krigen om Ringen ble vaktbaunene tent da Minas Tirith ble beleiret, og da Rohirrim red til Gondor's for å hjelpe dem, passerte de alle de syv baunene på deres vei østover.

Elendils grav var gjemt på toppen av Halifirien, det av baunefjellene som var lengst vest.