Glochidie
Glochidie (av gr. glochis som betyr pilespiss) er en veligerlarve, et frittsvømmende mikroskopisk avkom (larve) etter en større ferskvannsmusling i ordenen Unionoida. Glochidier kan ha to skall med en hale ventralt plassert på hvert skall (Anodonta) eller skallene kan være uten haker (Unio, Margaritifera). Larvestediet er en obligatorisk fase som er avgjørende for å kunne overleve og bli til en ferskvannsmusling. I denne fasen er glochidiene svært følsomme for ytre påvirkninger, som forurensing.[1]
Glochidier mangler munn, men har en rudimentær fot og tarm. De har ørsmå festekroker som gjør det mulig for glochidiene å feste seg til fisk. Foten har en lang klebetråd, og i kappen er det fire knipper med sansebørster.
Når mordyret (hunnmuslingen) frigir glochidiene blir de liggende på bunnen. Når sansehårene oppdager fisk, klapprer glochidiene med de ørsmå skallene for å nå fram til fisken og feste seg på gjellene, enten via gjellelokkene eller munnen på fisken. Der skjer næringsopptaket gjennom såkalt fagocytose gjennom celler i kappen.
Når larvestadiet er over etter en tid, forlater glochidiene verten og fester seg til sedimentene i bunnlaget med byssus.
Referanser rediger
- ^ Jacobson, P. J., Neves, R. J., Cherry, D. S., & Farris, J. L. (1997). Sensitivity of glochidial stages of freshwater mussels (Bivalvia: Unionidae) to copper. Environmental Toxicology and Chemistry, 16(11), 2384-2392. doi:10.1002/etc.5620161126
Eksterne lenker rediger
