Global atmosfærisk overvåking

Global atmosfærisk overvåking (engelsk: Global Atmosphere Watch, GAW) er et verdensomspennende system etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), et organ ved Forente nasjoner (FN), for å overvåke trender og tendenser i Jordens atmosfære. Det ble opprettet ut av bekymring for atmosfærens tilstand på 1960-tallet.

Jordens atmosfære

Atmosfærens sammensetning

I Norge er NILU – Norsk institutt for luftforskning deltaker i data- og måleprogrammet og opererer et av datasentrene.

Oppgave

Oppgaven til Global atmosfærisk overvåking er ganske likefram, og består av tre konsise punkter:

• Gjøre pålitelige, omfattende observasjoner av den kjemiske sammensetning og utvalgte fysiske egenskaper av atmosfæren på global og regional skala;
• Forsyne det vitenskapelige samfunnet med virkemidler for å vurdere framtidig tilstand av atmosfæren;
• Organisere vurderinger som støtter formuleringen av miljøpolitikk.

Mål

GAW-programmet er rettledet av 8 strategiske mål:

• Bedre måleprogrammene for bedre geografiske og tidsmessige dekningsområde og for mulighet av overvåking i nær sanntid;
• Gjennomføre systemer med kvalitetforsikring/kvalitetskontroll;
• Bedre tilgjengeligheten av data og fremme nytteverdien;
• Bedre kommunikasjon og samarbeid mellom alle GAW-komponenter og med det vitenskapelig samfunn;
• Identifisere og presisere de endrete rollene til GAW-komponentene;
• Vedlikeholde nåværende og anmode om ny støtte og samarbeid for GAW-programmet;
• Øke kapasiteten i utviklingsland;
• Utvide kapasiteten til nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester ved å gi urbane miljømessige luftkvalitetstjenester.

I tillegg søker programmet ikke bare å forstå endringene i Jordens atmosfære, men også å gi prognoser om dem, og kanskje kontrollere de menneskelige aktiviteter som foresaker dem.

Tilblivelse

Den opprinnelige årsaken for å undersøke atmosfæren for å spore kjemikaler var mer enn utelukkende av vitenskapelig interesse, skjønt mange forskere har undret seg over hvilke effekter disse sporstoffene kan ha på atmosfæren, og på livet.

Tilblivelsen av Global atmosfærisk overvåking (GAW) begynte så langt tilbake som på 1950-tallet da Verdens meteorologiorganisasjon begynte et program for å overvåke atmosfæren for sporstoffer, og også for å forske på luftforurensning fra en meteorologisk synsvinkel. De var også ansvarlig for å overvåke ozon, etablere Globalt system for observasjon av ozon (Global Ozone Observing System, GO3OS) i 1957 i det internasjonale geofysiske året.

I 1968 innkalte FN til en internasjonal konferanse for å adressere verdens miljøproblemer som hadde sine årsaker i den raske industrialiseringen. På omtrent denne tiden opprettet Verdens meteorologiorganisasjon en annen forskningsgruppe, Nettverk for bakgrunnsovervåking av luftforurensning (Background Air Pollution Monitoring Network, BAPMoN). Konferansen ble holdt i Stockholm i 1972, og adresserte flere miljøproblemer, blant annet:

• Trusselen mot atmosfæren ved klorfluorkarbon (KFKer);
• Forsuring av innsjøer og skoger i Nord-Amerika og Europa grunnet sur nedbør;
• Global oppvarming ved økning av drivhusgasser.

Det var Verdens meteorologiorganisasjons overvåkning og observasjoner som sto fremst ved denne konferansen. De hadde derimot dårlig nyheter å komme med.

Global atmosfærisk overvåking (GAW) ble til sist opprettet i 1989 ved å kombinere GO3OS og BAPMoN. GAW besto av et verdensomfattende system av overvåkingsstasjoner og anlegg som skaffet data om atmosfærens sammensetning, og fungerte også et tidlig varslingssystem for kjemiske eller fysiske endringer av Jordens atmosfære som kunne bli årsak for miljøproblemer. Slike forandringer kunne innebære en endring i ozonlaget, og derfor også ultrafiolett stråling, nivåer av klimagasser, eller kjemisk avsetning som sur nedbør.

Organisering

Global atmosfærisk overvåking (GAW) består av et koordinert system av flere bestanddeler, de fremste av disse er:

• Overvåking- og målestasjoner;
• Sentre for kalibrering og datakvalitet;
• Datasentre;
• Eksterne forskergrupper.

Målestasjoner

Mer enn 65 land er vert for og opererer GAWs globale eller regionale målestasjoner. Det er også ”bidragende stasjoner” som skaffer tilleggsdata. På 2000-tallet har også satellittprogrammer også blitt viktige for GAW ved å skaffe atmosfæriske data som utfyller bakkenære målinger.

Sentre for kalibrering og datakvalitet

Disse sentrene har arbeidet med sikre at alle dataene som blir framskaffet av systemet når opp til internasjonale standarder. Det blir oppnådd ved å sikre en nøye opprettholdelse av standarder som er etablert av rådgivende grupper og en streng gjennomføring av kalibreringsstandarder. Et antall programmer som opplæring, arbeidsmøter, besøk på kalibreringsstasjoner og lignende aktiviteter, blir gjennomført innenfor GAW-programmet for å sikre presentasjonene til den menneskelige bestanddelen av GAW. Dette har blitt særlig viktig i senere år da et antall stasjoner i dag er i virksomhet i utviklingsland hvor opplæring og videreutdannelse ofte er en luksus som kun de færreste har tilgang på.

Datasentre

Global atmosfærisk overvåking (GAW) har per 2013 seks verdensomspennende datasentre, hver av dem administrert av sine vertsnasjoner, og hver av dem ansvarlig for å samle inn og oppbevare atmosfæredata fra målestasjoner verden over, og samtidig gjøre dataene fritt tilgjengelig for forskere i ulike former.

De seks sentrene er:

1. Datasenter for verdens ozon og ultrafiolett stråling (The World Ozone and UV radiation Data Centre (WOUDC), operert av Environment Canada (EC).
2. Verdens datasenter for klimagasser (World Data Centre for Greenhouse Gases (WDCGG Arkivert 6. april 2016 hos Wayback Machine.), operert av Japans meteorologiske byrå
3. Verdens datasenter for aerosoler (World Data Centre for Aerosols (WDCA), operert av NILU – Norsk institutt for luftforskning
4. Verdens datasenter radioaktiv stråling (World Radiation Data Centre, WRDC), operert av Main Geophysical Observatory, St. Petersburg
5. Verdens datasenter for kjemisk nedfall (World Data Centre for Precipitation Chemistry, WDCPC Arkivert 1. mai 2013 hos Wayback Machine.) operert av Illinois State Water Survey
6. Verdens datasenter for fjernmåling av atmosfæren (World Data Centre for Remote Sensing of the Atmosphere WDC-RSAT), operert av Det tyske senteret for luft- og romfart (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt, DLR).

Eksterne forskergrupper

Vitenskapelige rådgivende grupper (Scientific Advisory Groups, SAGs) har arbeidet med å forvalte, administrere og gjennomføre GAW-programmet. Det omfatter å etablere mål for datakvalitet og standardiserte prosedyrer virksomheten, foruten også å ha retningslinjer og anbefalinger for å oppnå disse. Målemetoder og prosedyrer faller også innenfor dette ansvarsområdet. De har også ansvaret for å fremme og gi opplæring i utviklingsland.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted for Global atmosfærisk overvåking
• Informasjonssystem for GAW-stasjonene