Glattestein
En glattestein eller slikjistein brukes til å glatte tøy. Den blir brukt til å glatte ut finere tekstiler som hvitsøm og duker etter stryking. Den har særlig blitt brukt til å glatte ut sømmer, og har derfor også blitt kalt sømglatter.
.jpg)
Det er gjort gravfunn av steiner brukt til dette formålet. Den eldste en kjenner til er fra ei kvinnegrav fra rundt 400 f.Kr. Etter at kunnskapen om å lage glass kom til Norden på 1600-tallet, ble glattesteinen oftest laget av mørkt glass. Den blir da formet som ei sirkelrund skive med tverrmål på 6 – 9 cm. Noen har et handtak av glass. Andre kan være innfelt i et trestykke. Glattesteiner ble produsert ved glassverk i Norge fra midten av 1700- til midten av 1800-tallet. De har også blitt eksportert til Danmark.
Glattesteinen ble brukt uoppvarmet på kledet. Under kledet brukte en gjerne ei glatt plate av for eksempel sletthøvla eik eller bøk. Ofte var disse glatte trestykkene dekt med lær. Det er også gjort gravfunn av slike plater laget av kvalbein. Glattesteinen har blitt brukt parallelt med mangletre, rulle og strykejern.
Slike glattere kunne også bli laget av marmor eller hardt tre. De var gjerne fint utskårne.
Litteratur rediger
- Harald Kolstad (2002): Gamle redskaper Små antikviteter. N.W.Damm & SØN AS. ISBN 82-496-0445-8
- Ewa Kewenter (1999): LIN & LINNE Seder och bruk. Stockholm.
- Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane[død lenke]
- Helgeland Museum[død lenke]