Glasurgenerasjonen
Glasurgenerasjonen er en nedsettende betegnelse på millenniumsgenerasjonen. Begrepet spiller på ordet «dessertgenerasjonen», som lenge har vært brukt om dens foreldre, og har sin opprinnelse i 2003-årgangen av UKErevyen, som bar navnet Glasur:
Livet mitt er som et måltid, hvor desserten er hovedrett. Men jeg spiser bare glasuren. Ja, for det er det som er best rett og slett.
UKErevyen 2003, Glasur
Ordet ble først brukt i media i et intervju med UKA-funksjonærer i Adresseavisen det året[1].
Begrepet har stort sett negative konnotasjoner og knyttes til en oppfatning av at denne generasjonen er bortskjemt og selvsentrert, og mer opptatt av selvrealisering enn av å bidra til fellesskapet[2]. Enkelte skribenter har tatt til orde for at dette er både upresist og urettferdig[3][4].
Referanser rediger
- ^ Walgermo, Alf Kjetil (2010). «Språkbrukaren: Glasurgenerasjonen». Språknytt (1). ISSN 0806-2870.
- ^ Wahl-Olsen, Siri (13. februar 2004). «Det heter ikke vi nå lenger». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017.
- ^ Lundemo, Trygve (30. mars 2011). «Ungdommens prektighet». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017.
- ^ Wengen, Linn-Aurora (12. september 2012). «Glasurgenerasjonen er en myte». Aftenposten.