Gjester var en del av de norske kongenes hird i middelalderen. Hirden var kongens hærfølge, eller nærmest «livvakter». Trolig ble hirden inndelt i to hovedgrupper; hirdmenn og gjester, i Olav Haraldssons (den helliges) regjeringstid på begynnelsen av 1000-tallet. Hirdmennene hadde langt høyere status enn gjestene. Hirdmennene kom fra familier av høy sosial rang og fikk mer attraktive arbeidsoppgaver. Gjestene var av lavere sosial rang og ble benyttet som et slags «politi».[1] De hadde likevel høyere status enn vanlige huskarer. Gjestene ble ofte brukt i farlige ærend, som straffeutøvelse. De fikk bare halvparten av hirdmennenes lønn.

Eksempler fra sagaeneRediger

Olav Haraldsson skal ha hatt 60 hirdmenn og 30 gjester.[2] Hans yngre halvbror Harald Sigurdsson (Hardråde) skal ha hatt det samme, mens Haralds sønn Olav Kyrre skal ha hatt hele 100 hirdmenn og 60 gjester.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Sigurdsson (2008): 129
  2. ^ Snorre, Olav den helliges saga: 245, se også fotnote om forklaring på hva gjester er.
  3. ^ Snorre, Olav Kyrres saga: 550

LitteraturRediger