«Gjerrigknarken» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1957.

Teksten rediger

1.Jeg har kjent en mann som var gjerrig kan De tru,
og var'n ikke gjerrig så jadden var han slu.
Han spiste bare mat når han hos andre kunne få,
og det var det eneste han hadde råd til å.

2.Skulle han sette seg så dro han buksebaken ned,
så sparte han mye bukser og var lykkelig med det.
Skulle han gå noen steder, kom han alltid langsomt frem,
slitasjen under skoa samla han opp og tok med hjem.

3.Hushjelp hadde han bare i den kalde vinterstid,
så sparte han mye brensel hu var varm og hyggelig.
Han spiste ikke mye heller, denne svinepels
satte magen fram mot ovnen og varma middagen opp til kvelds.

4.Så fikk han da en gris som skulle slaktes da til slutt
skyte han kunne han ikke for da måtte han kjøøpe krutt.
Men tror du ikke han fikk livet av grisen likevel
han kilte den på skinka til den lo seg kvekk ihjel.

Kilder rediger