Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er et økonomisk begrep som beskriver forholdet mellom gjeld og egenkapital. Mer spesifikt viser tallet hvilken andel av egenkapitalen som er knyttet opp i både kortsiktig og langsiktig gjeld.

For eksempel vil et firma med totale eiendeler verdt 5 millioner kroner og en total gjeld på 1 million kroner ha en gjeldsgrad på 25%. Med totale eiendeler på 5 millioner kroner og en total gjeld på 1 million kroner, får vi 4 millioner kroner i egenkapital. Sum gjeld på 1 dividert med sum egenkapital på 4 gir oss en gjeldsgrad på 25%.

${\mbox{Gjeldsgrad}}={\frac {\mbox{Sum gjeld}}{\mbox{Sum egenkapital}}}$

${\mbox{Gjeldsandel}}={\frac {\mbox{Sum forpliktelser}}{\mbox{Sum eiendeler}}}$

Begrepet forbindes ofte med økonomiske risikoanalyser der man forsøker å tallfeste kredittverdigheten til et individ eller selskap som søker om lån. Gjeldsgraden benyttes også ved analyse av samfunnsøkonomiske forhold på både mikro og makronivå.

En høy gjeldsgrad medfører at en større andel av kontantstrømmen knyttes opp til nedbetaling av renter, fremfor avdrag. Det gir en selvforsterkende negativ effekt ved økonomiske nedgangstider, men kan være et viktig hjelpemiddel for de som velger å gire investeringer.

Regjeringens boliglånforskrifter og betydning av gjeldsgrad i praksis

Boliglånsforskrifter sier at en låntakers samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Det vil si at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man ha en samlet gjeld opp mot 2 500 000 kr., noe som tilsvarer en gjeldsgrad 5. I tillegg stilles kravet til 15% egenkapital, noe som tilsier at man ikke kan låne mer enn 85% av en boligs markedsverdi, og dette tilsvarer også en gjeldsgrad på rundt 5. I praksis betyr dette at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man låne rundt 3 000 000 kr. men det er uten at noe annen gjeld er inkludert.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.