Giovanni Dominici
Giovanni Dominici (født 1356 i Firenze i Italia, død 1419 i Buda i Ungarn) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av den venetianske byen Ragusa i Dalmatia. Dominici tilhørte Dominikanerordenen.
| Giovanni Dominici | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1356 Firenze | ||
| Død | 10. juni 1419[1] Buda | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, katolsk prest (1380–), teolog, skribent, foredragsholder, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Biografi rediger
I 1406 deltok han på konklavet som valgte pave Gregor XII (1406–15), og han ble senere pavens skriftefar og rådgiver. Han ble kreert til kardinal den 9. mai 1408 av pave Gregor XII.
På grunn av skismaet var det to pretendenter til pavetronen, og ting ble ikke bedre da det like etter ble valgt en tredje pave. Dominici bidro med diplomati og kloke råd til å bringe paveskismaet til en avslutning ved å oppfordre pave Gregor XII til å gå av.[trenger referanse] Det var han som brakte pavens abdikasjon til konsilet i Konstanz, hvor også en av motpavene gikk av, mens den tredje ble avsatt. Deretter ble det valgt en ny pave som var akseptabel for alle, Martin V (1417–31). På den tiden frasa Dominicis seg offentlig kardinalverdigheten, for på denne måten vise dem som anklaget ham for politiske ambisjoner, at han ikke brydde seg om denne verdens heder.[trenger referanse]
Dominici hadde opplagt et svært stort ry som diplomat og forhandler som supplement til sin teologiske lærdom, men pave Martin V ga ham en umulig oppgave.[trenger referanse] Han utnevne ham til legat til Böhmen med oppgave å imøtegå innflytelsen fra husittene, en gruppe med synspunkter som lignet på dem som fulgte John Wyclif i England. Jan Hus var blitt brent på bålet i 1414 under konsilet i Konstanz, og Dominici kom til Praha like etter. Byen var i opprør, og Hus var en nasjonalhelt. Universitetet i Praha hadde utropt ham til martyr, og hans tilhengere væpnet seg og var villige til krig mot keiseren. Dominici prøvde å innføre tiltak for å sette en stopper for husittene, men kong Venceslas IV av Böhmen nektet å akseptere dem, så legaten var tvunget til å forlate landet.
Han fortsatte til Ungarn, men ble rammet av en feber like etter sin ankomst. Han døde den 10. juni 1419 i Buda (den ene halvparten av dagens Budapest) og ble gravlagt i kirken St. Paul Eremitten der. Mange mirakler skal ha skjedd ved hans grav før den ble ødelagt av tyrkerne.
Han ble saligkåret av pave Gregor XVI den 9. april 1832.
Referanser rediger