Giorgio Doria
Giorgio Doria (født 4. desember 1708 i Genova; død 31. januar 1759 i Roma i kirkestaten) var en italiensk katolsk nuntius, erkebiskop og kardinal i Den romerske kurie.
| Giorgio Doria | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. des. 1708[1] Genova[1] | ||
| Død | 31. jan. 1759 (50 år) Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1740–), diakon (1740–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Republikken Genova | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgruunn rediger
Giorgio Doria var sønn av Andrea Doria og Livia Centurione Becchignone. Sammen med sin fetter Carlo Spinola ble han sendt til Roma for å studere ved Det klementinske kollegium. Han fullførte studiene ved La Sapienza i Roma, hvor han oppnådde en doktorgrad i utroque iure.
I Kirkestatens tjeneste rediger
Han begynte sin kirkelige karriere i september 1734 som konsultor ved Signatura Apostolica. Han ble deretter utnevnt til viselegat i Bologna fra september 1734 til 16. oktober 1737. Den 8. februar 1738 ble han utnevnt til guvernør i byen Ascoli, men ble erstattet av Girolamo Spinola i april 1738.
Nuntius, erkebiskop rediger
Keiser Karl VI døde 20. oktober 1740, og valget av den nye keiseren truet med å forstyrre den europeiske balanse. Doria ble foreslått som ekstraordinær nuntius ved Riksdagen i Frankfurt. Han ble ordinert til diakon den 30. november 1740, ordinert til prest den 4. desember 1740 og utnevnt til titulærerkebiskop av Chalcedon bare én dag senere. Hans bispevielse fant sted 8. desember 1740 i San Sisto-kapellet i Quirinalpalasset i Roma av pave Benedikt XIV, assistert av Joseph Guyon de Crochans, biskop av Cavaillon, og Paul Alphéran de Bussan, biskop av Malta.
Etter valget av keiser Karl VII forble han ved det keiserlige hoff som ordinær nuntius fra 1742 til 1744.
Kardinal rediger
I konsistoriet den 9. september 1743 ble han opphøyet til kardinal av pave Benedikt XIV og tatt opp i klassen av kardinalprester. Han mottok sin galero den 5. mars 1744, og 16. mars 1744 ble den installert i hans tittelkirke San Lorenzo in Panisperna. Rett etter at han ble kreert til kardinal, den 23. september 1743, ble han utnevnt til legat til Bologna, hvor han ble værende til den 17. oktober 1754. Giorgio Doria valgte seg tittelkirken Sant'Agostino den 15. desember 1745 og tittel kirken Santa Cecilia in Trastevere 3. januar 1757, men beholdt Sant'Agostino in commendam.
Etter pave Benedikt XIVs død deltok kardinal Doria i konklavet i 1758, som frembragte pave Klemens XIII.
Fra 1754 til sin død i 1759 var han prefekt for Congregatio boni regiminis (Kongregasjonen for god regjering).
Kardinal Giorgio Doria døde i Roma 31. januar 1759 og ble gravlagt i basilikaen Santa Cecilia in Trastevere.
Det er et portrett av ham av Lucia Torelli i Galleria Doria Pamphilj.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giorgio Doria (1708-1759) *1740[2]