Gilgit Scouts

Gilgit Scouts (oversatt: Gilgit-speiderne) er navnet på en paramilitær styrke som opprinnelig ble opprettet i 1889 under navnet Gilgit Levies av Algernon Durand, en oberst i den britiske hæren. Styrken hadde opprinnelig sitt hovedkvarter i Gilgit, som var den viktigste byen i Gilgit Agency, som lå innenfor området til vasallstaten Kashmir og Jammu.

Historie

I 1891 kjempet styrken mot styrker fra Hunza i slaget om Nilt under Hunza-Nagar-kampanjen. I 1913 ble styrken reorganisert til kompanistørrelse og fra da av kjent som Gilgit Scouts, samtidig som den ble tatt opp i Frontier Corps.

Da Gilgit Scouts ble etablert, var dens styrke 582 mann. Rekrutteringen i Gilgit Scouts var basert på anbefalingene til mirer og rajaer (herskere) i området. Mirenes og rajaenes nære slektninger fikk direkte oppdrag i korpset til Gilgit Scouts av den øverste britiske administrasjonen.

Etter delingen av India sluttet Gilgit Scouts seg til den pakistanske hærens styrker i deres angrep mot styrkene til den tidligere vasallstaten Kashmir og Jammu under den første Kashmirkrigen. Ifølge den britiske majoren William Brow, en gang kommanderende offiser, la Gilgit Scouts en hemmelig plan for å etablere «Republikken Gilgit-Astor(e)» etter at de hadde beseiret de væpnede styrkene til maharajaen av Kashmir den 1. november 1947, men 2. november ble likevel det pakistanske flagget heiset i Gilgit. Etter at krigen var over, drev Gilgit Scouts sin aktivitet som en paramilitær styrke i Gilgit-Baltistan frem til 1975, da styrken ble slått sammen med regimentet Northern Light Infantry.