Giallo var en italiensk form for elegante, skrekkbetonte thrillere på 1960- og 70-tallet. Filmene inneholdt ofte mye vold og avkledde kvinner og kan ses som en forgjenger til slasher-genren. Benevnelsen giallo kommer i fra det italienske ordet for gul som også var den fargen omslaget filmene hadde hatt siden 1920-tallet. Pioneerer innenfor sjangeren er Mario Bava og Dario Argento.

HistorieRediger

Mario Bava er den som anses ha grunnlagt hele sjangeren med sin film La Ragazza che sapeva troppo fra 1963. Det er en svart-hvittfilm sterkt inspirert av bølgen av krimis som hadde dominert i Tyskland på 1950-tallet. Da Bava året etter laget Sei donne per l'assassino i farge hadde såvel grunnformelen med et mordmysterium som en sentral del av handlingen og en filmatisk mystisk og fargerik palett blitt utviklet.[1]

Dario Argento var viktig for sjangerens utvikling. Hans Fuglen med krystallfjærene (1969) tok i bruk et djervt kameraarbeid og morderens psykologiske motiv, ting som går igjen i nesten alle etterfølgende filmer i sjangeren. Morderens bakgrunn og en pseudopsykologisk forklaring til mordet utforskes i blant in absurdum. Lucio Fulcis New York Ripper (1982) er en av sjangerens sorte får, da volden i filmen er så grov og kvinnesynet så misogynistisk.[2]

Kjente giallo-filmerRediger

ReferanserRediger