Wikipedia

Gerhard Rohlfs

Friedrich Gerhard Rohlfs (født 14. april 1831 i Vegesack nær Bremen i Tyskland, død 2. juni 1896 i Rüngsdorf ved Godesberg nær Bonn) var en tysk forskningsreisende og forfatter.

Gerhard Rohlfs
FødtGerhard Friedrich Rohlfs
14. apr. 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vegesack[3][5][6]
Død2. juni 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Rüngsdorf[3][5]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, geograf, reiseforfatter, botaniker, military volunteer (1849–1851), French foreign legionnaire (1856–1860), militærlege (1861–1862), efterretningsagent (1870–1871) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg (1851–)[5]
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg[5]
Georg-August-Universität Göttingen[5]
EktefelleLony Rohlfs (1870–)[5][7]
FarGottfried Heinrich Rohlfs[3]
SøskenHermann Rohlfs[3]
Heinrich Rohlfs
NasjonalitetBremen
GravlagtFriedhof Vegesack
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften (1870–) (korresponderende medlem)[3]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Berlin Geographical Society (æresmedlem)
UtmerkelserPatron’s Medal (1868)[3][8]
Commemorative medal of the 1859 Italian Campaign
3rd Class Order of the Crown (1867)[3]
Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1871)[3]
Signatur
Gerhard Rohlfsʼ signatur
Gerhard Rohlfs på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Gerhard Rohlfs var tredje sønn av en landsens lege. I barndommen og tidlig i ungdomsårene ble han og hans seks søstre undervist av huslærere.[9] Den kroppslig svært svake gutten viste seg i ungdommen som en svak elev, og ville ikke etterkomme foreldrenes ønske om at han skulle studere medisin.

Da han var 15 år begynte han på gymnaset i Osnabrück. Tvangen på skolen ble uutholdelig og derfor solgte han uret sitt, skrev et avskjedsbrev til foreldrene og forsøkte å få hyre som dekksgutt på et skip i Amsterdam. I siste øyeblikk klarte moren å forhindre dette. Rohlfs begynte så på gymnaset i Celle.[9]

Militær karrière rediger

I 17-årsalderen gikk inn i krigstjeneste. Han deltok i den slesvig-holsteinske krig 1848-50 og ble offiser etter slaget ved Isted.

Deretter studerte han medisin i Heidelberg og i Göttingen. Han fikk ansettelse som lege i Fremmedlegionen i Algerie (1855-60) og lærte seg arabisk.

Reiser rediger

I årene fra 1861 til 1865 foretok han lange reiser i Marokko og i det nordvestre Sahara. I egenskap av lege og angivelig muslim ble han som regel tatt vel i mot av den lokale befolkning, men ved én anledning ble han overfalt av sine følgesvenner, alvorlig såret og etterlatt alene i ørkenen. Han ble reddet av almoravider som kom forbi.

Etter å ha vendt tilbake til Tyskland (1865) la han allerede samme år ut på en reise fra Tripoli til Borno. Han oppholdt seg i hovedstanden Kuka, hvor ha ble godt tatt i mot av sultanen, fra juli til desember 1866. Deretter fortsatte han til den britisk kontrollerte havnebyen Lagos.

På oppdrag av Preussens regjering fulgte han i 1868 den britiske ekspedisjonen til Abessinia. Etter noen års hvile ble han av khediven Ismail Pasja satt til å lede en stor ekspedisjon til Den libyske ørken (1873-74). Han ble senere utsendt av «det afrikanske selskap» i Tyskland (1878) på en ny forskningsreise fra Tripoli til oasen Kufra i østre Sahara som aldri tidligere var besøkt av europeere .

Etter at han var kommet hjem igjen, ble han sendt med et brev fra keiser Vilhelm I til negus Johannes i Abessinien og i 1884 utnevnt til generalkonsul i Zanzibar. Han reiste imidlertid hjem allerede det påfølgende året og bosatte seg i Weimar.

For sine mangfoldige fortjenester innen afrikaforskning mottok han de engelske og franske geografiske selskapers medaljer i gull.

Verk i utvalg rediger

  • Reise durch Marokko (1868)
  • Land und Volk in Afrika (1870)
  • Quer durch Afrika (to bind, 1874)
  • Drei Monate in der Libyschen Wüste (1875)
  • Beiträge zur Entdeckung und Erforschung Africas (1876)
  • Neue Beiträge etc. (1881)
  • Reise von Tripoli nach der Oase Kufra (1881)
  • Meine Mission nach Abessinien (1883)
  • Expedition zur Erforschung der Libyschen Wüste (tre bind, 1883)
  • Quid novi ex Africa (1886)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Rohlfs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de, besøkt 8. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 325-332, bind 1, 1896[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рольфс Герхард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116597763, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Gerhard Rohlfs "Quer durch Afrika" Die Erstdurchquerung der Sahara vom Mittelmeerh zum Golf von Guinea 1865-1867, Herausgegeben von Herbert Gussenbauer, Verlag Neues Leben Berlin, Einleitung von Herbert Gussenbauer s. 10.

Litteratur rediger

  • Wolfgang Genschorek: Im Alleingang durch die Wüste. Das Forscherleben des Gerhard Rohlfs. 1990, ISBN 3-325-00263-3
  • Horst Gnettner: Der Bremer Afrikaforscher Gerhard Rohlfs. Vom Aussteiger zum Generalkonsul. Eine Biographie. edition lumière, Bremen, 2005, ISBN 3-934686-33-8
  • Konrad Guenther (1912): Gerhard Rohlfs – Lebensbild eines Afrikaforschers. Mit einem Anhang von Rudolph Said-Ruete. 352 S., 70 Abb. auf 45 Tafeln und einer Karte. 1. Aufl. Fehsenfeld Freiburg.
  • (de) Viktor Hantzsch: «Rohlfs, Gerhard Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 53, Duncker & Humblot, Leipzig 1907, s. 440–449.
  • Rainer-K. Langner: Das Geheimnis der großen Wüste. Auf den Spuren des Saharaforschers Gerhard Rohlfs. Frankfurt am Main, 2004, ISBN 3-10-043930-9
  • Hans-Otto Meissner: Durch die sengende Glut der Sahara. Die Abenteuer des Gerhard Rohlfs; Stuttgart (Cotta) 1967; Neuauflage: Stuttgart (Klett) 1982; ISBN 3-12-920033-9
  • Wilfried Schroeder zu Gerhard Rohlfs; zahlreiche Aufsätze in dem BLV, 1994-1999
  • (de) Gerhard H. Müller: «Rohlfs, Gerhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 767 f. (digitalisering).

Eksterne lenker rediger

  (en) Gerhard Rohlfs – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gerhard_Rohlfs&oldid=21667549»