Gerhard Rohlfs
Friedrich Gerhard Rohlfs.jpg
Født14. april 1831[1][2][3][4]
Vegesack[5]
Død2. juni 1896[1][2][3][4] (65 år)
Rüngsdorf
Gravlagt Q52161678
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, geograf, skribent, botaniker, lege
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser Patron’s Medal (1868)[6]

Friedrich Gerhard Rohlfs (født 14. april 1831 i Vegesack nær Bremen i Tyskland, død 2. juni 1896 i Rüngsdorf ved Godesberg nær Bonn) var en tysk forskningsreisende og forfatter.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gerhard Rohlfs var tredje sønn av en landsens lege. I barndommen og tidlig i ungdomsårene ble han og hans seks søstre undervist av huslærere.[7] Den kroppslig svært svake gutten viste seg i ungdommen som en svak elev, og ville ikke etterkomme foreldrenes ønske om at han skulle studere medisin.

Da han var 15 år begynte han på gymnaset i Osnabrück. Tvangen på skolen ble uutholdelig og derfor solgte han uret sitt, skrev et avskjedsbrev til foreldrene og forsøkte å få hyre som dekksgutt på et skip i Amsterdam. I siste øyeblikk klarte moren å forhindre dette. Rohlfs begynte så på gymnaset i Celle.[7]

Militær karrièreRediger

I 17-årsalderen gikk inn i krigstjeneste. Han deltok i den slesvig-holsteinske krig 1848-50 og ble offiser etter slaget ved Isted.

Deretter studerte han medisin i Heidelberg og i Göttingen. Han fikk ansettelse som lege i Fremmedlegionen i Algerie (1855-60) og lærte seg arabisk.

ReiserRediger

I årene fra 1861 til 1865 foretok han lange reiser i Marokko og i det nordvestre Sahara. I egenskap av lege og angivelig muslim ble han som regel tatt vel i mot av den lokale befolkning, men ved én anledning ble han overfalt av sine følgesvenner, alvorlig såret og etterlatt alene i ørkenen. Han ble reddet av almoravider som kom forbi.

Etter å ha vendt tilbake til Tyskland (1865) la han allerede samme år ut på en reise fra Tripoli til Borno. Han oppholdt seg i hovedstanden Kuka, hvor ha ble godt tatt i mot av sultanen, fra juli til desember 1866. Deretter fortsatte han til den britisk kontrollerte havnebyen Lagos.

På oppdrag av Preussens regjering fulgte han i 1868 den britiske ekspedisjonen til Abessinia. Etter noen års hvile ble han av khediven Ismail Pasja satt til å lede en stor ekspedisjon til Den libyske ørken (1873-74). Han ble senere utsendt av «det afrikanske selskap» i Tyskland (1878) på en ny forskningsreise fra Tripoli til oasen Kufra i østre Sahara som aldri tidligere var besøkt av européere .

Etter at han var kommet hjem igjen, ble han sendt med et brev fra keiser Vilhelm I til negus Johannes i Abessinien og i 1884 utnevnt til generalkonsul i Zanzibar. Han reiste imidlertid hjem allerede det påfølgende året og bosatte seg i Weimar.

For sine mangfoldige fortjenester innen afrikaforskning mottok han de engelske og franske geografiske selskapers medaljer i gull.

Verk i utvalgRediger

  • Reise durch Marokko (1868)
  • Land und Volk in Afrika (1870)
  • Quer durch Afrika (to bind, 1874)
  • Drei Monate in der Libyschen Wüste (1875)
  • Beiträge zur Entdeckung und Erforschung Africas (1876)
  • Neue Beiträge etc. (1881)
  • Reise von Tripoli nach der Oase Kufra (1881)
  • Meine Mission nach Abessinien (1883)
  • Expedition zur Erforschung der Libyschen Wüste (tre bind, 1883)
  • Quid novi ex Africa (1886)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Gerhard Rohlfs, biography/Gerhard-Rohlfs
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb130123739
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Gerhard Rohlfs, rohlfs-gerhard-20
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Рольфс Герхард, 28. sep. 2015
  6. ^ Gold Medal Recipients
  7. ^ a b Gerhard Rohlfs "Quer durch Afrika" Die Erstdurchquerung der Sahara vom Mittelmeerh zum Golf von Guinea 1865-1867, Herausgegeben von Herbert Gussenbauer, Verlag Neues Leben Berlin, Einleitung von Herbert Gussenbauer s. 10.

LitteraturRediger

  • Wolfgang Genschorek: Im Alleingang durch die Wüste. Das Forscherleben des Gerhard Rohlfs. 1990, ISBN 3-325-00263-3
  • Horst Gnettner: Der Bremer Afrikaforscher Gerhard Rohlfs. Vom Aussteiger zum Generalkonsul. Eine Biographie. edition lumière, Bremen, 2005, ISBN 3-934686-33-8
  • Konrad Guenther (1912): Gerhard Rohlfs – Lebensbild eines Afrikaforschers. Mit einem Anhang von Rudolph Said-Ruete. 352 S., 70 Abb. auf 45 Tafeln und einer Karte. 1. Aufl. Fehsenfeld Freiburg.
  • Viktor Hantzsch: «Rohlfs, Gerhard Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 53, Duncker & Humblot, Leipzig 1907, s. 440–449.
  • Rainer-K. Langner: Das Geheimnis der großen Wüste. Auf den Spuren des Saharaforschers Gerhard Rohlfs. Frankfurt am Main, 2004, ISBN 3-10-043930-9
  • Hans-Otto Meissner: Durch die sengende Glut der Sahara. Die Abenteuer des Gerhard Rohlfs; Stuttgart (Cotta) 1967; Neuauflage: Stuttgart (Klett) 1982; ISBN 3-12-920033-9
  • Wilfried Schroeder zu Gerhard Rohlfs; zahlreiche Aufsätze in dem BLV, 1994-1999
  • Gerhard H. Müller: «Rohlfs, Gerhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 767 f. (digitalisering).

Eksterne lenkerRediger

  Wikisource: Gerhard Rohlfs – originaltekst