Åpne hovedmenyen
Gerhard Rohlfs
Friedrich Gerhard Rohlfs.jpg
Født14. april 1831[1][2][3]
Vegesack[4]
Død2. juni 1896[1][2][3] (65 år)
Rüngsdorf
Gravlagt Q52161678
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, geograf, skribent, botaniker, lege
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser Patron’s Medal (1868)

Friedrich Gerhard Rohlfs (født 14. april 1831 i Vegesack nær Bremen i Tyskland, død 2. juni 1896 i Rüngsdorf ved Godesberg nær Bonn) var en tysk forskningsreisende og forfatter.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gerhard Rohlfs var tredje sønn av en landsens lege. I barndommen og tidlig i ungdomsårene ble han og hans seks søstre undervist av huslærere.[5] Den kroppslig svært svake gutten viste seg i ungdommen som en svak elev, og ville ikke etterkomme foreldrenes ønske om at han skulle studere medisin.

Da han var 15 år begynte han på gymnaset i Osnabrück. Tvangen på skolen ble uutholdelig og derfor solgte han uret sitt, skrev et avskjedsbrev til foreldrene og forsøkte å få hyre som dekksgutt på et skip i Amsterdam. I siste øyeblikk klarte moren å forhindre dette. Rohlfs begynte så på gymnaset i Celle.[5]

Militær karrièreRediger

I 17-årsalderen gikk inn i krigstjeneste. Han deltok i den slesvig-holsteinske krig 1848-50 og ble offiser etter slaget ved Isted.

Deretter studerte han medisin i Heidelberg og i Göttingen. Han fikk ansettelse som lege i Fremmedlegionen i Algerie (1855-60) og lærte seg arabisk.

ReiserRediger

I årene fra 1861 til 1865 foretok han lange reiser i Marokko og i det nordvestre Sahara. I egenskap av lege og angivelig muslim ble han som regel tatt vel i mot av den lokale befolkning, men ved én anledning ble han overfalt av sine følgesvenner, alvorlig såret og etterlatt alene i ørkenen. Han ble reddet av almoravider som kom forbi.

Etter å ha vendt tilbake til Tyskland (1865) la han allerede samme år ut på en reise fra Tripoli til Borno. Han oppholdt seg i hovedstanden Kuka, hvor ha ble godt tatt i mot av sultanen, fra juli til desember 1866. Deretter fortsatte han til den britisk kontrollerte havnebyen Lagos.

På oppdrag av Preussens regjering fulgte han i 1868 den britiske ekspedisjonen til Abessinia. Etter noen års hvile ble han av khediven Ismail Pasja satt til å lede en stor ekspedisjon til Den libyske ørken (1873-74). Han ble senere utsendt av «det afrikanske selskap» i Tyskland (1878) på en ny forskningsreise fra Tripoli til oasen Kufra i østre Sahara som aldri tidligere var besøkt av européere .

Etter at han var kommet hjem igjen, ble han sendt med et brev fra keiser Vilhelm I til negus Johannes i Abessinien og i 1884 utnevnt til generalkonsul i Zanzibar. Han reiste imidlertid hjem allerede det påfølgende året og bosatte seg i Weimar.

For sine mangfoldige fortjenester innen afrikaforskning mottok han de engelske og franske geografiske selskapers medaljer i gull.

Verk i utvalgRediger

  • Reise durch Marokko (1868)
  • Land und Volk in Afrika (1870)
  • Quer durch Afrika (to bind, 1874)
  • Drei Monate in der Libyschen Wüste (1875)
  • Beiträge zur Entdeckung und Erforschung Africas (1876)
  • Neue Beiträge etc. (1881)
  • Reise von Tripoli nach der Oase Kufra (1881)
  • Meine Mission nach Abessinien (1883)
  • Expedition zur Erforschung der Libyschen Wüste (tre bind, 1883)
  • Quid novi ex Africa (1886)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Gerhard Rohlfs, biography/Gerhard-Rohlfs
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb130123739
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Рольфс Герхард, 28. sep. 2015
  5. ^ a b Gerhard Rohlfs "Quer durch Afrika" Die Erstdurchquerung der Sahara vom Mittelmeerh zum Golf von Guinea 1865-1867, Herausgegeben von Herbert Gussenbauer, Verlag Neues Leben Berlin, Einleitung von Herbert Gussenbauer s. 10.

LitteraturRediger

  • Wolfgang Genschorek: Im Alleingang durch die Wüste. Das Forscherleben des Gerhard Rohlfs. 1990, ISBN 3-325-00263-3
  • Horst Gnettner: Der Bremer Afrikaforscher Gerhard Rohlfs. Vom Aussteiger zum Generalkonsul. Eine Biographie. edition lumière, Bremen, 2005, ISBN 3-934686-33-8
  • Konrad Guenther (1912): Gerhard Rohlfs – Lebensbild eines Afrikaforschers. Mit einem Anhang von Rudolph Said-Ruete. 352 S., 70 Abb. auf 45 Tafeln und einer Karte. 1. Aufl. Fehsenfeld Freiburg.
  • Viktor Hantzsch: «Rohlfs, Gerhard Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 53, Duncker & Humblot, Leipzig 1907, s. 440–449.
  • Rainer-K. Langner: Das Geheimnis der großen Wüste. Auf den Spuren des Saharaforschers Gerhard Rohlfs. Frankfurt am Main, 2004, ISBN 3-10-043930-9
  • Hans-Otto Meissner: Durch die sengende Glut der Sahara. Die Abenteuer des Gerhard Rohlfs; Stuttgart (Cotta) 1967; Neuauflage: Stuttgart (Klett) 1982; ISBN 3-12-920033-9
  • Wilfried Schroeder zu Gerhard Rohlfs; zahlreiche Aufsätze in dem BLV, 1994-1999
  • Gerhard H. Müller: «Rohlfs, Gerhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 767 f. (digitalisering).

Eksterne lenkerRediger

  Wikisource: Gerhard Rohlfs – originaltekst