Geotermi (av gresk «geo» som betyr jord, og «thermos» som betyr varm) refererer til jordvarme som kommer fra jordens eller en annen planets indre. Jordvarmen har en temperatur på mellom 4 000–5 000 °C i sentrum, men selv lenger oppe, innenfor jordskorpen, kan temperaturen være svært høy. Jordens indre skaper varme i kjernen, og gjennom kjernefysisk nedbryting av radioaktive grunnstoff i både mantelen og jordskorpen.[1] For hver km innover øker temperaturen med ca. 30 °C. Jordens indre varme bidrar til vulkanisme, og vanndamp og CO2 bidrar til en drivhuseffekt som muliggjør livet på jorden.[trenger referanse]

Man kan gjøre nytte av geotermisk energi. I et geotermisk energikraftverk borer man seg ned gjennom jordskorpen til store dyp, inntil 8 000 meter. Det er mulig å varme opp vann til å drive en dampturbin ved hjelp av jordvarmen. Denne energien omdannes til elektrisitet. Det produseres elektrisk energi fra geotermiske energikraftverk i minst 20 land, og den er den viktigste energikilden i noen enkelte land som Island. Geotermisk energi er også viktig for New Zealand.

Geotermisk energi kan brukes til produksjon av elektrisitet eller til oppvarming (geotermisk fjernvarme). For å kunne produsere elektrisitet må temperaturen normalt være mer enn 150 ℃. Temperaturer over 40 ℃ kan brukes i oppvarming.

Referanser rediger

  1. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 24.