Geosynkron bane
En geosynkron bane (også kalt GSO) er en sirkulær eller elliptisk bane omkring jorda med omløpstid (orbital periode) lik jordens rotasjon om seg selv, ett siderisk døgn (23 timer 56 minutter og 4.1 sekunder). Et objekt i banen roterer om jorda i samme retning som jordrotasjonen, men ikke nødvendigvis i jordas ekvatorialplan. Sett fra jorda vil et objekt i geosynkron bane kunne sees på nøyaktig samme sted på himmelen etter et (siderisk) døgn.
Enhver satellittbane kan karakteriseres ved et sett med baneelementer, deriblant inklinasjon og eksentrisitet. Eksentrisiteten er et mål på hvor sirkulær banen er: En perfekt sirkel har eksentrisitet 0, mens eksentrisitet mellom 0 og 1 betegner en mer eller mindre “flattrykt” eller utdratt ellipse. Ellipsen som en geosynkron bane tegner, danner et plan i rommet, og inklinasjonen er vinkelen mellom dette planet og jordas ekvatorialplan. Hvis inklinasjonen er 0 grader, ligger satellittbanen i samme plan som jordas ekvator, og hvis inklinasjonen er 90 grader, kretser satellitten i nord-syd retning, altså rett over jordas geografiske nordpol og sydpol.
En geosynkron bane med eksentrisitet og inklinasjon lik 0 er altså en sirkelformet bane om jorda som ligger i samme plan som jordas ekvator, og er et spesialtilfelle av den geosynkrone banen som kalles for geostasjonær bane.
Den første satellitten som ble skutt opp i geosynkron bane var Syncom 2, skutt opp 26. juli 1963 fra Cape Canaveral. Forløperen, Syncom 1, ble forsøkt skutt opp i geosynkron bane 14. februar 1963, men man mistet kontakten med satellitten før man fikk den plassert i riktig bane.[1] Den første satellitten i geostasjonær bane var Syncom 3, sendt opp 19. august 1964.[2]
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2014. Besøkt 17. januar 2014.
- ^ http://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraftDisplay.do?id=1964-047A
Eksterne lenker rediger
Vg3 Romteknologi Nasjonal digital læringsarena (ndla.no)