George Ernest Morrison

George Ernest Morrison (født 4. februar 1862 i Geelong i Australia, død 30. mai 1920 i Sidmouth i Devon i Storbritannia) var en australsk eventyrer, pressemann og politiker. Han ble populært ofte omtalt som Morrison of Peking eller Chinese Morrison.

George Ernest Morrison
Portrett av Morrison malt av Frederic Whiting, 1902.
Født4. feb. 1862[1]Rediger på Wikidata
Geelong
Død30. mai 1920[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Sidmouth
BeskjeftigelseJournalist, geolog, politiker, oppdagelsesreisende Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
NasjonalitetAustralia
GravlagtBrompton gravlund

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hans far George Morrison (bror til Alexander Morrison) var overlærer ved The Geelong College, der gutten fikk sin utdannelse. I en ferieperiode før han begynte på høyere utdannelse, gikk han fra Geelong til Adelaide, sen strekning på 960 km.[trenger referanse] Han gjorde seg senere i ung alder bemerket ved et par djerve forskningsreiser tvers gjennom Australia fra Carpentariabukten til Melbourne 1882–83 og til Ny-Guinea i 1883.[trenger referanse]

Reisende, journalist, China Hand, politisk rådgiver rediger

Han ble i 1887 doktor i medisin fra Universitetet i Melbourne, og ble etter vidstrakte reiser i flere verdensdeler i 1896 avisen The Times' korrespondent i Beijing. Avisen så etterhvert på ham som en særdeles god kjenner av Kinas politikk og øvrige samfunnsforhold.[trenger referanse] Hans fremstillinger av kinesiske forhold fikk betydelig gjennomslagskraft i Vesten - på godt og på vondt:[trenger referanse] Han kunne ikke kinesisk og hadde sterk fantasi ble derfor tidvis offer for feiloppfatninger og regelrett manipulasjon.[trenger referanse] Under bokseropprøret var han med på forsvaret av legasjonskvarteret i Peking da det ble beleiret i 55 dager i 1900. Han ble feilaktig meldt drept i britisk presse, og fikk den glede å lese en svært rosende nekrolog om seg selv og sin innsats.[trenger referanse]

Etter Xinhairevolusjonen ble han i 1912 en av president Yuan Shikais politiske rådgivere, med særlig henblikk på Kinas relasjoner til stormaktene. Han fikk en gasje for dette på tilsvarende 4.000 pund i året,[trenger referanse] og dro tidlig til London for der å assistere med å få i stand et kinesisk lån på 10 millioner pund. I Kina hadde han deretter en utfordrende tid som rådgiver, idet det her var mange og uoversiktlige politiske intriger på gang.[trenger referanse]

Han besøkte Australia igjen i desember 1917 og returnerte til Peking i februar 1918.

Han ble sendt som del av den kinesiske delegasjonen til fredskonferansen i Versailles i 1919, men måtte snart melde pass på grunn av sviktende helse. Han trakk seg tilbake til England og døde snart etter.

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gr0r2r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Lo Hui-min: The Correspondence of G.E. Morrison, 2 vols, Cambridge U. Press, 1976.
  • Frank Clune: Sky High to Shanghai, Angus & Robertson, Sydney 1941.
  • Cyril Pearl: Morrison of Peking, Penguin Books, Victoria, Australia, 1970
  • Sterling Seagrave: Dragon Lady: The Life and Legend of the Last Empress of China, Vintage Books, 1993.
  • Peter Thompson and Robert Macklin: The man who died twice: the life and adventures of Morrison of Peking, Allen & Unwin, 2004. ISBN 1-74114-012-9

Eksterne lenker rediger