George Boole
George Boole (1815–1864) var en engelsk matematiker og filosof. Han er kjent som skaperen av Boolsk algebra, grunnlaget for datamaskinbasert aritmetikk.
| George Boole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. nov. 1815[1][2][3][4] Lincoln[2][5] | ||
| Død | 8. des. 1864[1][2][3][4] (49 år) Ballintemple[2] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, filosof, logiker, informatiker | ||
| Ektefelle | Mary Everest Boole (1855–)[2] | ||
| Barn | Ethel Lilian Voynich Alicia Boole Stott Mary Boole Hinton Margaret Boole Taylor Lucy Everest Boole | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[6] | ||
| Gravlagt | Cork | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Royal Medal (1844) Keith Medal (1855) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGeorge Boole fikk aldri noen formell akademisk utdannelse. I 16-årsalderen begynte han som lærerassistent ved en skole i Doncaster. I 1835, da han var 20 år gammel, startet han en egen skole og begynte å studere matematikk på egen hånd. Han leste blant annet verk av Laplace og Lagrange.
Matematiker
redigerGeorge Boole første matematiske publikasjon var en artikkel i tidsskriftet Cambridge Mathematical Journal med tittelen «Theory of Analytical Transformations». Han kom dermed i kontakt med Duncan Gregory, som da var redaktør for dette nyoppstartede tidsskriftet. Dette skulle få stor betydning for Boole. Gregory forsøkte å få ham til å begynne akademiske studier ved Cambridge, men Boole var avhengig av lærerinntekten, og hadde ingen mulighet til å begynne å studere. Han begynte imidlertid å publisere artikler i Cambridge Mathematical Journal, og Gregory fikk ham til å interessere seg for algebra.
1849 tiltrådte han en stilling som Professor of Mathematics ved Queen's College i Cork. Han ble værende ved Queen's College resten av livet. Totalt skrev Boole ca. 20 artikler i Cambridge Mathematical Journal og omtrent like mange i andre matematiske og filosofiske tidsskrifter. I 1859 publiserte han Treatise on Differential Equations og året deretter Treatise on the Calculus of Finite Differences.
I 1854 publiserte han An investigation into the Laws of Thought, on Which are founded the Matematical Theories of Logic and Probabilities. I denne artikkelen behandlet Boole logikk på en ny måte, ved å redusere logikken til enkel algebra. Logiske setninger kunne nå beskrives med symbolsk notasjon og manipuleres ifølge regler som på en måte som lignet på normal matematikk. Dette var starten på det vi i dag kaller boolsk algebra.
I 1855 giftet han seg med Mary Everest, datteren til Sir George Everest, som verdens høyeste fjell er oppkalt etter.
Selv om Booles førte et forholdsvis enkelt liv og aldri oppnådde noen akademiske eller yrkesmessige posisjoner som tilsvarte hans bidrag til matematikken, fikk han høy grad av anerkjennelse og flere utmerkelser for sitt arbeid. For en artikkel om «a general method in analysis» publisert i 1844 i Philosophical Transactions fikk han en medalje fra the Royal Society.
Han døde av lungebetennelse i 1864, 49 år gammel.
Referanser
rediger- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 2868[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8704[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 000780[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Буль Джордж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]