Georg Spalatin

Georg Spalatin (også Georg Burckhardt, Georgus Burkardus de Spalt) (1484–1545), tysk humanist, jurist, luthersk teolog og reformator, medarbeider med Martin Luther.

Georg Spalatin
Født		26. jan. 1484 Spalt
Død		26. jan. 1545 (61 år) Altenburg
Beskjeftigelse		Teolog, historiker, jurist
Embete		Kapellan
Utdannet ved		Universitetet i Erfurt Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Nasjonalitet		Tyskland
Georg Spalatin på Commons

Oppvekst og utdannelse (1484-1508)

Georg Burckhardt begynte sin skolegang ved stiftskolen i Spalt og fortsatte i 1497 på St. Sebald-skolen i Nürnberg. Til sommersemesteret 1498 begynte han ved universitetet i Erfurt og ble året etter baccalaureus. I 1501 utgav han Laus Musarum, en kompilasjon av eldre diktning og dikt av sin lærer Nikolaus Marschalk. Sammen med denne læreren dro han i 1502 til det nye universitetet i Wittenberg. Der var han med i det første kullet som ble promovert til den akademiske grad magister, den 2. februar 1503. Han hadde nå antatt det latiniserte navnet Georg Spalatin, etter fødestedet.

I vintersemesteret 1503/04 studerte han videre i Erfurt, for det meste jus. Der ble han i 1505 huslærer. Samtidig tilsluttet han seg humanistkretsen rundt Konrad Mutianus Rufus. Samme år ble han også lærer for novisene i klosteret Georgenthal ved Gotha, og i 1508 ble han presteviet av Mainzer-hjelpebiskopen Johann Bonemilch von Laasphe, som residerte i Erfurt. Det var den samme biskopen som hadde presteviet Martin Luther.

I kurfyrst Fredrik den vises tjeneste (1508-1525)

I 1508 ble han kalt til Torgau av kurfyrst Fredrik den vise som prinseoppdrager, og fikk også andre oppgaver (som f.eks. arkivar og kronikør). I 1511 flyttet han til Wittenberg samtidig som han ble kannik ved St. Georgenstift i Altenburg. Spalatin vant i økende grad kurfyrstens tillit, og som fyrstens geheimsekretær, åndelige rådgiver og hoffkapellan kom han i en enestående posisjon for å oppnå kurfyrstens beskyttelse av Luther. I 1512 ga kurfyrsten ham også i oppdrag å bygge ut universitetsbiblioteket i Wittenberg.

Etter at Spalatin hadde tatt kontakt med Luther for å høre hva han mente om Reuchlin-feiden i 1514 utviklet det seg et vennskap mellom de to. Det er bevart 303 brev fra Luther til Spalatin i kurfyrst Fredriks levetid; svarbrevene er ikke bevart. Selv om det ikke var noen personlig kontakt mellom Luther og kurfyrsten, var det på denne måten likevel en løpende forbindelse. Men ved siden av Luther spilte også Spalatin en viktig rolle for kurfyrst Fredriks religiøse belæring. Spalatin spilte en viktig rolle for kurfyrstens interesse for og anskaffelse av avlater og relikvier, og bevarte således fyrstens tillit samtidig som han lot Luther holde på med sitt. Luthers innflytelse på Spalatin gjorde at han etterhvert utviklet seg bort fra sin humanistisk pregede fromhet.

Da kurfyrst Fredrik vendte hjem til Torgau etter keiservalget i Frankfurt am Main, ble han svært syk. Spalatin bad da Luther om å forfatte et "trøsteskriv" for fyrsten. Slik tilkom Luthers sjelesørgeriske skrift "Tessaradecas consolatoria pro laborantibus et oneratis", som Spalatin oversatte til tysk.

Som kurfyrstens nærmeste betrodde deltok Spalatin på alle de avgjørende riksdagene og fyrstemøtene. Fra 1516 hadde han i det kyrfyrstelige kanselli ansvaret for alle kirke- og universitetssaker. I samarbeid med Luther og Melanchthon fikk han inn for universitetsreformen i Wittenberg. Som humanist formidlet han mellom Erasmus og Luther, og oversatte tre av Erasmus' skrifter i 1520. Han oversatte også Luther og Melanchthon, og forfattet også selv skrifter for å fremme reformasjonens sak. Men hans forsøk på å vinne Fredrik den vise for reformasjonens sak og (i mai 1525) få ham til å innføre den definitivt i Sachsen, slo imidlertid feil.

Etter kurfyrstens død (1525-1545)

Etter kurfyrstens død den 13. august 1525 ble Spalatin sogneprest i Altenburg. Den 19. november 1525 giftet han seg med Katharina Heidenreich (eller Streubel). (De fikk to døtre i hhv. 1532 og 1533).

Han oppgav ikke sin politiske og kirkepolitiske virksomhet. Han var også rådgiver for kurfyrstene Johann og Johann Fredrik. I Altenburg ble han i 1528 superintendent og fikk mangfoldige visitasjonsoppgaver i den hensikt å bygge opp den nye saksiske Landeskirche.

I sitt siste leveår ble Spalatin tungsindig, og døde den 16. januar 1545. Han ble begravet i St. Bartolomeuskirken i Altenburg.

Eksterne lenker

• (en) Georg Spalatin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Georg Spalatin - Steuermann der Reformation Arkivert 22. desember 2021 hos Wayback Machine.
• (de) Verk av og om Georg Spalatin i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket