Gaspar Noé (født 27. desember 1963 i Buenos Aires) er en fransk regissør født i Argentina som ble kjent i Norge for den kontroversielle filmen Irréversible i 2002. Han er gift med filmskaperen Lucile Hadžihalilović. På hans siste film Enter the Void bidrar den norske VJ-en Glenn Wizz (Glenn Jacobsen) med visualiseringer av hallusinasjoner frambragt av DMT-rus.[9] Både Irréversible og Enter the Void ble nominert til den prestisjetunge Gullpalmen-prisen under filmfestivalen i Cannes i henholdsvis 2002 og 2009.[10] Han har også regissert Love (2015), Climax (2018), Lux Æterna (2019), og Vortex (2021).

Gaspar Noé
Født27. des. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Buenos Aires[5][4]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent, skuespiller, filmklipper, filmskuespiller, filmfotograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure Louis-Lumière
EktefelleLucile Hadzihalilovic
FarLuis Felipe Noé
NasjonalitetArgentina[6][7]
Frankrike[8]
UtmerkelserSitges Film Festival Best Screenplay award (1998) (for: I Stand Alone)
Aktive år1985
IMDbIMDb
Signatur
Gaspar Noés signatur

Tidlig liv rediger

Noé ble født i Buenos Aires, Argentina. Hans far Luis Felipe Noé har spansk, italiensk og fransk-baskisk avstamming. Hans mor Nora Murphy har irsk og spansk avstamming. Søsteren hans heter Paula. Han har bodd i New York i ett år som barn, og hans familie emigrerte til Frankrike i 1976 for å unngå den politisk urolige situasjonen i Argentina. Noé utdannet seg ved Louis Lumière College i Frankrike.

Personlig liv rediger

Noé er gift med filmskaperen Lucile Hadžihalilović.[11] Selv om han bor og jobber i Frankrike så har han ikke fransk statsborgerskap.

Noé hadde hjerneblødning tidlig i 2020. Filmen Vortexs plot er delvis inspirert av hendelsen.[12]

Filmografi rediger

Spillefilmer rediger

År Tittel Regi Manus Produser Klipp
1998 I Stand Alone Ja Ja Ja Ja
2002 Irréversible Ja Ja Nei Ja
2009 Enter the Void Ja Ja Nei Ja
2015 Love Ja Ja Ja Ja
2018 Climax Ja Ja Nei Ja
2019 Lux Æterna Ja Ja Ja Nei
2021 Vortex Ja Ja Nei Nei

Kortfilmer rediger

  • Tintarella di luna (1985)
  • Pulpe amère (1987)
  • Carne (1991)
  • Une expérience d'hypnose télévisuelle (1995)
  • Sodomites (1998)
  • We Fuck Alone (1998) segment of Destricted
  • Intoxication (2002)
  • Eva (2005)
  • SIDA (2008) segment av 8
  • Ritual (2012) segment av 7 Days in Havana
  • Shoot (2014) segment av Short Plays

Musikkvideoer rediger

  • Animal Collective - "Applesauce"
  • Arielle – "Je Suis si Mince"
  • Bone Fiction – "Insanely Cheerful"
  • Nick Cave and the Bad Seeds – "We No Who U R"
  • Placebo – "Protège-Moi"
  • SebastiAn – "Love in Motion"
  • Thomas Bangalter – "Outrage" og "Stress" (begge Irréversible lydspor)
  • SebastiAn – "Thirst"

Andre produksjoner rediger

År Tittel Rolle
1985 El exilio de Gardel (Tangos) Assisterende regissør
1988 Sur
1996 La Bouche de Jean-Pierre Kinematograf
1998 La Bouche de Jean-Pierre Kameraoperatør

Mottakelse rediger

Når det gjelder de fleste av filmene hans med unntak av I Stand Alone og Vortex, var de mer polariserende eller kontroversielle på grunn av deres kraftige fremstilling av grafisk vold og seksuelt innhold, og flere publikummere forlot teatret i avsky. Karrieren hans har gradvis blir utvannet. Noé uttalte spøkefullt: "Jeg må gjøre noe galt. Jeg må ta en lang ferie og revurdere karrieren."[13]

Som et resultat av tilbakevending til form for Noe, ble Vortex hans første film som fikk karakteren "garantert fersk" på Rotten Tomatoes.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 136419623, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Gaspar Noe, Munzinger IBA 00000028395, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 707d9b1c148243ad812e0905adf29ba8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b cinenacional.com, besøkt 13. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 44576, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ cinenacional.com, besøkt 2. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.allocine.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Natt og dag-intervju med Gaspar Noé 06.02.2010». 
  10. ^ «IMDb.com - Awards». 
  11. ^ ninvoid99 (29. august 2015). «The Auteurs: Gaspar Noé». Cinema Axis (engelsk). Besøkt 11. juni 2022. 
  12. ^ «Vortex is an Absorbing, Despairing Portrait of Aging». pastemagazine.com (engelsk). 27. september 2021. Arkivert fra originalen 30. april 2022. Besøkt 11. juni 2022. 
  13. ^ «Gaspar Noé: 'Six people walked out of Climax? No! I usually have 25%'». the Guardian (engelsk). 22. mai 2018. Besøkt 11. juni 2022. 

Eksterne lenker rediger