Wikipedia

Gallarus oratorium

Gallarus oratorium (irsk: Séipéilín Ghallarais)[1] et kapell i Ballydavid på Dinglehalvøya i grevskapet Kerry i Irland. Kirkestedet har blitt forstått på ulikt vis: det ble antatt av Charles Smith i 1756 å være fra tidlig kristen tid, bygget mellom 500-tallet og 800-tallet, men arkeologen Peter Harbison mente i 1970 at det er romansk kirke fra 1100-tallet; og som tilfluktssted for pilegrimer av den samme i 1994. Den lokale tradisjonen som var utbredt på den tiden av Charles Smith tilskrev kapellet til en Griffith More, som var et begravelseskapell bygget av ham eller hans familie på deres gravsted.

Lateranobelisken
Gallarus oratorium
Generelt
StedBallydavid på Dinglehalvøya i grevskapet Kerry i Irland
ByggeårCa. 500- til 800-tallet (usikker)
Arkitektur
PeriodeTidlig middelalder
ArkitektUkjent
MaterialeGammel rød sandstein
Mål14.4 m2 (gulv)
Interiør
Rom1
Beliggenhet
Kart
Gallarus oratorium
52°10′21″N 10°20′58″V
Gallarus oratorium på Commons

Hvis kapellet er en tidlig kristen kirke, representerer den høydepunktet i bygging av hus med tørrstein, det vil si uten bruk av bindemiddel som mørtel,[2] ved å bruke teknikker som først ble utviklet av neolittiske folk i bondesteinalderen i byggingen av gravhauger. Senere har det blitt påvist at et tynt lag med kalk som bindemiddel (se nedenfor). Steinene ble lagt i en liten vinkel, lavere på utsiden og deretter innsiden for å la vannet renne av.[3] Oratoriet (eller bedehuset)[4] har utsikt over havnen ved Ard na Caithne (tidligere også kalt Smerwick) på Dinglehalvøya. At vinduet i øst har en avrundet, romansk topp laget av to tilhugde stener kan imidlertid tyde på at bygget ikke ble oppført før 1100-tallet.

rediger

Det finnes flere tolkninger av opprinnelsen og betydningen av det irske stedsnavnet Gallarus (Ghallarais). Arkeolog Peter Harbison foreslår at betydningen kan være noe i retningen av «huset eller ly for utlending(er)» (Gall Aras), de nevnte utlendingene er da «disse pilegrimene som har kommet fra utenfor halvøya.»[5]

Imidlertid, ifølge leksikologen Pádraig Ó Siochfhradha (som benytter forfatternavnet «An Seabhac»), refererer navnet ikke til en utenlandsk bosetning, men til «et steinete nes» (Gall-iorrus).[6]

Oppdagelse

rediger

Siden oratoriet er det eneste intakte eksemplaret av sin type, har det tiltrukket seg betydelig oppmerksomhet, fra oldtidsforskere på midten av 1700-tallet. Den første beretningen vi har om oratoriet er Charles Smiths beskrivelse av 1756 i The Antient and Present State of the County of Kerry (Dublin), side 191.[7]

Arkitektur

rediger
 
Gallarus oratorium med steingjeder
 
Stående korsstein
 
Vindusåpning
 
Seamus Johnson med sin hund, som har opprettholdt oratoriet i løpet av livet. Foto 1960.

Murverk

rediger

Oratoriet er bygget av store kuttede steiner bestående av gammel rød sandstein. Charles Smith, som oppdaget bygningen i 1756, beskrev steinen som «en brun fristein, hentet fra klippene ved kysten av havet, som er lett skjære og er veldig holdbar.»[8]

Steinene er kuttet på hver side og ender for å passe perfekt sammen. De viser glatte utvendige fasader som følger veggens skråning.

Bygningen er vanligvis antatt å ha blitt bygget uten mørtel, men det er bevis på at selv om mørtel «aldri var synlig i veggbeslagene, ble den i det minste brukt som et strukturelt medium for det indre av veggen.»[9] En tynn lag med kalkmørtel er benyttet for å binde steinene sammen og fylle ut små fordypninger i de indre flatene.[10] Ved en særskilt teknikk for at hver enkelt stein skråner svakt utover, slik at steinene ligger høyere på innsiden enn på utsiden, gjør at regnvann ikke siver inn trass minimalt med mørtel, har bidratt til at bygget er såpass godt bevart som det er.[3]

Ifølge lokal tradisjon blir sjelen renset for synd dersom man klatrer ut gjennom vinduet i oratoriumet. Dette er imidlertid ikke verifiserbart, ettersom det er fysisk umulig både å måle sjelens syndfrihet og å klatre ut gjennom vinduet som er 18 cm bredt og 12 cm høyt.[3]

Utforming

rediger

Oratoriets form har blitt sammenlignet med en omvendt båt på grunn av dens skrånende sidevegger. Byggverket bruker en hvelving formet som en utkraget bue. Steinene er plassert på hver bane med kantene som stikker innover med en liten økning etter hvert som veggene stiger. Dessuten er de lagt i en liten vinkel, lavere på utsiden enn på innsiden, og som nevnt lar det regnvann renne av. Begge teknikkene kan fortsatt sees i såkalte bikubehus (clochán),[11] en teknikk som fortsatt benyttes av moderne landbruk på Dinglehalvøya.[12][13][14]

Bygningen har to sidevegger og to endevegger, skrånende og konvergerende på toppen, hver i ett stykke, og spiller en dobbel rolle som bærende vegg og innstilt halvhvelv. Det har oppstått noe lett nedfall på tvers av den nordlige takhellingen. Det indre rommet er omtrent 4,8 meter ganger 3 meter, en størrelse som passer mer et oratorium eller et lite kapell enn en kirke.

Det indre rom er svakt opplyst, med bare et meget lite vindu med rund hode i østveggen, rett overfor inngangsdøren. Vinduet sprer bredere mot innsiden av veggen. Døråpningen er 1,67 meter høy. Den har en flat overligger. På innsiden over overliggeren stikker to hullete steiner ut fra veggen, eventuelt for innfesting av en tredør.

Tolkninger av dato og bruk

rediger

Oldtidsforskeren Charles Smith[15] er opphavsmannen til påstanden om at bygningen er en tidlig irsk steinkirke, selv om ingen historisk informasjon er tilgjengelig før 1756 om bruken.[16]

I 1970 argumenterte arkeolog Peter Harbison at oratoriet kan ha blitt bygget så sent som på 1100-tallet av en rekke årsaker, hovedsakelig fordi østvinduet har en avrundet topp laget av to utskårne steiner, om enn ikke en ekte bue.[17]

Harbison framstilte en del bevis som peker på en senere dato og en annen bruk: et brev av den engelske reisende Richard Pococke som besøkte oratoriet i 1758,[18] to år etter at det ble oppdaget av Charles Smith: «Nær denne bygningen viser de en grav med et korshode ved siden av det og kaller det graven til kjempen; tradisjonen er at Griffith More ble gravlagt der, og som de kalte [det] et kapell, så sannsynligvis ble det bygget av ham eller hans familie på deres gravsted.»[19]

I 1994 og 1995 ga derimot Harbison opp hypotesen om en kirke fra 1100-tallet og hevdet at stedsnavnet Gallarus betydde «huset eller tilfluktsstedet til utlending(er)» (Gall Aras), nevnte «utlending(er)» er pilegrimer utenfra halvøya.[20]Dette stemmer imidlertid ikke overens oversettelsen til leksikologen Pádraig Ó Siochfhradha av navnet som «steinete nes» (Gall-iorrus).[21]

Arkeologiske undersøkelser

rediger

Mindre prøvekutt utført ved Gallarus i november 1970 ga ingen funn eller bevis på trekk eller aktivitet som kan kaste lys over perioden for bygging og bruk av oratoriet.[22]

rediger
  •  
    Utsyn
  •  
    Trekvart utsikt
  •  
    Sett fra baksiden
  •  
    Det lille vinduet inni

Referanser

rediger
  1. ^ «Séipéilín Ghallarais / Gallarus Oratory», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «tørrmur», NAOB
  3. ^ a b c «Gallarus Oratory Visitor Centre», Discover Ireland
  4. ^ «oratorium», NAOB
  5. ^ Harbison, Peter (1995): Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People. Syracuse University Press; s. 77. Sitat: «Various suggestions have been made to explain the Irish name, Gall Aras. If slightly ungrammatical, perhaps it is simplest to take it as meaning something like 'The House or Shelter for Foreigner(s')'; we might not go too far wrong in seeing the foreigners as being those pilgrims who had come from outside the Peninsula.»
  6. ^ Barrington, T.J. (1999): Discovering Kerry: Its History, Heritage and Topography, Collins Press, (først utgitt i 1976); s. 247. Sitat: «The name does not, according to An Seabhach, refer to a foreign settlement but to a rocky headland.»
  7. ^ Harbison, Peter (1970): «How Old is Gallarus Oratory? A Reappraisal of Its Role in Early Irish Architecture» (PDF), Medieval Archeology, 14, s. 34-37, særlig s. 34.
  8. ^ Smith, Charles (1756): The Antient and Present State of the County of Kerry, Dublin; s. 191.
  9. ^ Leask, H.G. (1955): Irish Churches and Monastic Buildings, bind I, Dundalk; s. 22. Sitat: «Though Gallarus is built without mortar as a structural medium, mortar is not entirely absent from the building; very fine lime mortar has been found filling the internal joints here and there: an internal pointing to the stonework. It has also been observed filling small hollows in the inner faces of the vault, faces which were brought to a fair smooth finish with pick or punch by the builders.»
  10. ^ Harbison, Peter (1970): «How old is Gallarus oratory?», s. 34.
  11. ^ Irish 'Beehive' Huts, Omnium Sanctorum Hiberniae. 14. november 2012
  12. ^ «The Clocháns of the Dingle Peninsula», Tuatha
  13. ^ «Glanfahan / Gleann Fán», Megalithic Ireland
  14. ^ «Slea Head Drive, The Dingle Peninsula», Our Irish Heritage
  15. ^ Smith, Charles (1756): The Antient and Present State of the County of Kerry, Dublin, s. 191.
  16. ^ Red. (2012): The Grove Encyclopaedia of Medieval Art and Architecture, bind 2, Colum P. Hourihane, OUP USA, s. 635–636.
  17. ^ Harbison, Peter (1970): «How old is Gallarus oratory?»
  18. ^ Også «oppdageren» avklostersteinhytter på Skellig Michael
  19. ^ Harbison, Peter (1970): «How old is Gallarus oratory?», s. 36
  20. ^ Harbison, Peter (1995): Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People, Syracuse University Press, s. 77–78.
  21. ^ Barrington, T.J.(1999): Discovering Kerry: Its History, Heritage and Topography, Collins Press, (først utgitt i 1976); s. 247.
  22. ^ Harbison, Peter (1970): «How old is Gallarus oratory?», s. 57–58. Sitat: «Finally it should be mentioned that minor trial cuttings carried out by T. Fanning at Gallarus in November 1970, on behalf of the National Monuments Branch of the Office of Public Works, preparatory to drainage works on the site, yielded no finds or evidence of features or activity which might shed light on the period of construction and use of the oratory.»

Litteratur

rediger
  • Moss, Rachel (2014): Medieval c. 400—c. 1600, «Art and Architecture of Ireland» series. CT: Yale University Press, . ISBN 978-03-001-7919-4
  • O'Sullivan, Aidan (September 1998): Appreciation and History of Art. Gill & Macmillan Ltd. ISBN 0-7171-1666-2.

Eksterne lenker

rediger

(en) Gallarus Oratory – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gallarus_oratorium&oldid=24421032»