Gadsden-kjøpet
Gadsden-kjøpet eller Gadsden-avtalen var et oppkjøp av territorium fra Mexico av USA. Oppkjøpet var det siste bidraget til landområder på USAs fastland, og omhandlet kjøpet av 76 800 km² med land sør for Gila-elven og vest for Rio Grande. Området i dag inkluderer deler sør i Arizona, som byen Tucson, og sørvest i New Mexico. Navnet av avtalen kommer av dens fremste forhandler James Gadsden.[1]
| Gadsden-kjøpet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Gadsen-kjøpet (gult) overlagt med dagens stater og byer. | |||||
| |||||
Årsaken for oppkjøpet var hovedsakelig med tanke på å bygge en trans-kontinental jernbane dypt sør i USA, samt for å løse uløste grensekonflikter mellom USA og Mexico etter fredsavtalen i Guadalupe Hidalgo i kjølvannet av den meksikansk-amerikanske krigen.
Bakgrunn rediger
Mens jernbanealderen utviklet seg så så business- & handelsorienterte forretningsmenn i de sørlige statene i USA muligheten til økt handel med en kobling til stillehavskysten. Tankene på en jernbane gjennom den vanskelige topografien sør i de meksikanske landavståelsene etter den meksikansk-amerikanske krigen ble hindret av de fjellrike landskapene. Planen var for en jernbane å gå gjennom Mesilla-dalen.
Oppkjøpet rediger
Mexico og USA hadde begge årsaker til å godta avtalen. Meksikanske krav om skadeserstatninger for herjinger foretatt av indianere fra de nylig avståtte områdene var en bidragsfaktor. Amerikanerne ønsket opprinnelig å kjøpe langt større områder enn man til slutt ble enige om, blant annet halvøya Baja California og store deler av de nordligste delstatene i Mexico, og tilbød opptil 50 millioner dollar for områdene. Mexico derimot nektet å la en så stor del av sitt territorium bli solgt, samt anti-slaveri krefter i USA reagerte sterkt på ønske om et så stort oppkjøp av slaveterritorium.
Administrasjonen til president Franklin Pierce, sterkt påvirket av krigsminister Jefferson Davis så en mulighet til å få tak i land for en jernbane, samt mer territorium. Avtalen for oppkjøpet av 76,800 km² med land for 10 millioner amerikanske dollar (drøyt $260 millioner dollar i dag) ble godkjent 30. desember 1853, med ratifisering fra senatet som ble fulgt opp med den endelige godtagelsen fra de meksikanske myndighetene den 8. juni 1854.
Etterspill, konsekvenser og videreutviklingen av regionen rediger
I USA førte debatten over avtalen til en regional disputt over slaveri, noe som førte til et holdt i planlegging og bygging av jernbanen da Den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861.
Innbyggerne i området fikk fullt amerikanske statsborgerskap, og ble sakte assimilert inn i amerikansk liv og kultur over et halvt århundre. Den største trusselen for nybyggere var raid gjort av Apacheindianere. Den amerikanske hæren tok kontroll over regionen i 1854 men først i 1856 ble tropper permanent plassert der. I juni 1857 ble Fort Buchanan etablert sør for Gila, ved hode til Sonoita Creek-dalen. Fortet beskyttet området helt til det ble ødelagt i juli 1861. Den nye stabiliteten i regionen førte med seg gruvearbeidere, og ranch-eiere. Innen de sene årene av 1850-tallet hadde antall gruveleirer og militærutposter transformert landsbygda i Arizona, og lagd nye handelskoblinger til Sonora, Mexico. Magdalena, Sonora ble et viktig senter for ressurser for Tubac. I tillegg ble hvete fra nærliggende Cucurpe mat for troppene i Fort Buchanan, og Santa Cruz oppretthold gruvevirksomheten i Morwy, bare noen kilometer nord.