Gabriel Tallaksen
Gabriel Severin Tallaksen (født 6. november 1894 i Flekkefjord, død 16. mai 1976) var en norsk arkitekt med virke i Kristiansand.
| Gabriel Tallaksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. nov. 1894[1] Flekkefjord[2] | ||
| Død | 16. mai 1976[1] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Gabriel Tallaksen er far til arkitekt Sven Tallaksen.[3]
Utdannelse rediger
Tallaksen var utdannet ved Trondhjem Tekniske Læreanstalt, med avgangsdiplom fra 1915.[4]
Arkitektur rediger
På 1930-tallet tegnet han to store forretningsgårder i Kristiansand. Frøylandgården på hjørnet av Markens gate og Henrik Wergelands gate. Frøylandsgården ble bygget i to trinn; første byggetrinn i 1933-1934, og andre byggetrinn i 1938-1939. Bygget hadde butikklokaler med store speilglassvinduer på bakkeplan, og kontorer i tre etasjer over.[5] Tallaksen flyttet selv inn i en leilighet i Frøylandgården.[6]
I 1938 utformet han Kristiansands første høyhus, et seks-etasjers bygg øverst i Markens gate. Dette bygget fikk tilnavnet Slottet.[5]
Under krigen besluttet det lokale laget av den kristelige foreningen Den norske Broderkretsen på Havet (Broderkretsen) at det var behov for en skole for sjøfolk. Den skulle ligge på Risøya ved Tvedestrand, og foreningen etablerte et styre for prosjektet de kalte «Risøy Ungdomsskole». De fikk Gabriel Tallaksen til å lage tegningene, som ble fremlagt høsten 1942.[7] Den nye skolen skulle bestå av skolehus og internat, og ha plass til 70 elever. Det var besluttet at skolen skulle ha en egen linje for maskinister. Byggingen tok til i mars 1946, men først i 1950 stod skolen klar.[8] Skolen kalles i dag (2017) Risøy Folkehøyskole.
I 1946 engasjerte Ynglingeforeningen i Kristiansand ham som arkitekt for ombygningen av den gamle husmannsplassen Kjærrane til sportskapell.[9]
Tallaksen fikk oppdraget med å tegne et nytt skolebygg på Marinetomta i Kristiansand, der alle de lokale sjømannsskolene skulle samles under ett tak. Tegningene ble godkjent i 1955, og bygget stod ferdig i 1961. I dag er skolen en del av Tangen videregående skole.[10]
I 1963 tegnet han Valle Meinigheitshus for Valle indremisjon, som omtalte nybygget som et «tidsmessig og praktisk hus».[11]
Den 26. september 1966 arrangerte tre norske speiderforbund en aksjon for å samle inn penger til unge døve. Innsamlingsbeløpet ble skjenket til Norges Døveforbund og Hjemmet for Døve med lik del til hver organisasjon. Døveforbundet besluttet å bruke sin del til å bygge et skoleanlegg for døve. Opprinnelig skulle det bygges på Gol, på en tomt som en gårdbruker med to døve sønner hadde lovet døveforeningen. Arkitekt Tallaksen ble engasjert til å tegne skolen. Etter at Tallaksen hadde besiktiget tomten og utarbeidet planer, trakk imidlertid gårdbrukeren løftet sitt tilbake. I stedet ble skolen reist på Bakketeigen i Ål i Hallingdal. Den bærer i dag (2017) navnet Ål folkehøyskole og kurssenter for døve.[12][13][14] Skolen på Bakketeigen ble tatt i bruk i 1974.[15]
Tallaksen har også tegnet Flekkerøy kirke.
Sosialt engasjement rediger
Gabriel Tallaksen hadde et stort samfunnsengasjement og viet meget av sin tid og sine ressurser på å yte sosialhjelp.
A-klinikken i Kristiansand rediger
Tallaksen var særlig opptatt av å gi praktisk hjelp og omsorg til alkoholikere, og med sin innsats la han grunnlaget for det hjelpeapparatet som utviklet seg til å bli A-klinikken i Kristiansand. I det innledende kapittelet i jubileumsboken A-klinikken i Kristiansand 40 år : 1954-1994 er Tallaksen beskrevet slik:
«Arkitekt Gabriel Tallaksen var et samfunnsengasjert menneske med en sterk sosial holdning. Han ga av sitt overskudd og hjalp mennesker med problemer og som hadde det vondt.
Hans støtte gikk særlig til alkoholikere – som på den tid ble sett sterkt ned på og som ble betraktet som et samfunnets paria. Gabriel Tallaksen sparte seg aldri hvis en alkoholiker trengte hjelp. Han tok dem med hjem til sin leilighet i Frøylandsgården i Markensgaten og bød dem mat, stell – og en seng.
Vi er på slutten av 1940-tallet. Gabriel Tallaksens engasjement og virksomhet ble den spede forløperen til A-klinikken i Kristiansand.»[6]
I 1950 ble Tallaksen engasjert som sekretær for det nystiftede Kristiandsandslaget av foreningen Anonyme Alkoholikere. Samme vår ble han medlem av komiteen som den lokale AA-gruppen dannet for å få opprettet en lokal poliklinikk til behandling av alkoholikere.[16] Høsten 1950 hadde gruppen fått tak i en gammel lagerbygning på havna i Kristiansand, som under ledelse av Tallaksen og byggmester Gunnar Frigstad ble ombygd til poliklinikk. Etter pengeinnsamling og dugnader for å rydde skuret kunne ombygningsarbeidet starte i 1951. Det viste seg at deler av bygget var i så prekær forfatning at det ville bli for dyrt for AA-gruppen å sette hele lageret i stand til eget bruk. Da tok arkitekt Tallaksen kontakt med det lokale havnevesenet, som aksepterte tilbudet om å få benytte lagerskurets førsteetasje til velferdsrom og lager. Avtalen innebar at havnevesenet bekostet ombygningen og innredningen mot at Tallaksen vederlagsfritt stod for plantegninger og byggteknisk rådgivning. Lagerskurets andreetasje ble istandsatt til bruk som A-klinikk. I april 1953 ble det oppnevnt et styre for den nye klinikken, med Tallaksen som et av styremedlemmene.[17]
Utover på 1950-tallet ble det gamle lagerskuret for lite og upraktisk for A-klinikken, og i 1960 fikk klinikken disposisjonsrett til den gamle herregården Nedre Kongsgård.[18] Herregården måtte ombygges og innredes til formålet, og Gabriel Tallaksen påtok seg på nytt ansvaret for ombygningsarbeidet. I juni 1961 var den nye klinikken klar til bruk.[19]
Sørlandske vanførelag rediger
Gabriel Tallaksen var også dypt engasjert i den såkalte "vanføresaken", det vil si arbeidet for å gi funksjonshemmede en bedre tilværelse. Han var med i interesseforeningen Sørlandske Vanførelag, som allerede på 1920-tallet begynte å planlegge et såkalt vanførehjem på Sørlandet. Sykdommen poliomyelitt var svært utbredt i Norge i etterkrigstiden, og svært mange ble hardt rammet av denne epidemien. I 1950 tok Landsforeningen mot Poliomyelitt kontakt med Sørlandske Vanførelag med forslag om at det planlagte vanførehjemmet skulle få en egen avdeling for polio-rammede pasienter. En avtale ble inngått, og plantegningene ble omarbeidet slik at den ferdige institusjonen skulle få plass til 68 pleiehjemspasienter og 30 polio-pasienter. Det var Tallaksen som hadde utarbeidet plantegningene, og han satt også i byggkomiteen. Arbeidet startet i 1953, og vanførehjemmet skulle stå ferdig i 1956.[20]
Ordener og utmerkelser rediger
I 1958 ble Gabriel Tallaksen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[21]
Referanser rediger
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Gabriel Severin Tallaksen, (06.november 1894 - 16.mai 1976).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helle, Kaare (1985). «Våre skoler i dagens situasjon». Broderkretsen på havet 1885-1985: et jubileumsskrift. Kristiansand: Broderkretsen. s. 152.
- ^ Trekk fra Kristiansands arkitekturhistorie. Kristiansand: Vest-Agder fylkesmuseum. 1994. s. 41.
- ^ a b Trekk fra Kristiansands arkitekturhistorie. Kristiansand: Vest-Agder fylkesmuseum. 1994. s. 43.
- ^ a b «Forhistorien». A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994. Kristiansand: Klinikken. 1994. s. 5.
- ^ Helle, Kaare (1985). «Årsmøtet 1941: Full fart forover». Broderkretsen på havet 1885-1985: et jubileumsskrift. Kristiansand: Broderkretsen. s. 80.
- ^ Helle, Kaare (1985). «Grunnstein-nedleggelse, Risøya». Broderkretsen på havet 1885-1985: et jubileumsskrift. Kristiansand: Broderkretsen. s. 92.
- ^ Thorbjørnsen, A.W. (1996). Kjærrane 50 år: 1946 - 1996 : jubileumsskrift. Kristiansand: Ynglingeforeningen. s. 11.
- ^ Ravnaas, Astrid Marie; Jensen, J. Arnold 1898-1973; Nærum, Evy Ann Ludvigsen (1996). Tangen videregående skole: festskrift i forbindelse med 100-årsjubileet fra 1895-1995. Kristiansand: Tangen videregående skole. s. 50. ISBN 8299402808.
- ^ Lund, Sverre (1992). Valle indremisjon 100 år: 6. januar 1892 - 6. januar 1992. Valle: Valle indremisjon. s. 37. ISBN 8299246806.
- ^ Sander, Thorbjørn Johan 1928- (1980). Med landets døve gjennom hundre år: Bergen døveforening 1880-1980. Bergen: Foreningen. s. 147.
- ^ «50 år siden "Speideraksjonen" 1966» (PDF). Ny journal for døve (2016/3): 8. Arkivert fra originalen (PDF) 16. september 2017.
- ^ «Han er i ferd med å bli hele landets "Bestefar". Olav J. Nilsen mistet hørselen i 60-årsalderen. Nå er han populær vaktmester-assistent på Ål» (PDF). Døves Tidsskrift. Norske Døves Landsforbund (1975/9): 9. Arkivert fra originalen (PDF) 16. september 2017. Besøkt 16. september 2017. «Jeg har lyst til å sende en hilsen gjennom bladet til arkitekt Gabriel Tallaksen. Det er nok ingen som bedre enn meg forstår hvor mye arkitekten har lagt ned av arbeid i dette anlegget på Bakketeigen. Tallaksen og hans kone er de beste mennesker jeg har møtt.»
- ^ «Ål Folkehøyskole for døve». Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Arkivert fra originalen 16. september 2017. Besøkt 16. september 2017. «Ål Folkehøyskole er en frilynt skole og landets eneste folkehøyskole for døve. Skolen ble opprettet i 1974 av Norges Døveforbund.»
- ^ «Starten». A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994. Kristiansand: Klinikken. 1994. s. 8-9.
- ^ «Lagerskur blir A-klinikk». A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994. Kristiansand: Klinikken. 1994. s. 12-13.
- ^ «Herregården på Nedre Kongsgård». A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994. Kristiansand: Klinikken. 1994. s. 19.
- ^ «A-klinikken flytter til kongsgård». A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994. Kristiansand: Klinikken. 1994. s. 20.
- ^ «Sørlandske Vanførelag». Norges vanførelag gjennom 25 år: 1931-1956. Sandane: Norges Vanførelag. 1956. s. 93–96.
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 15. september 2017. «01.07.1958 Tallaksen, Gabriel | Arkitekt Gabriel Tallaksen, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull»
Eksterne lenker rediger
- Arkivet Gabriel Tallaksen finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og består av foredragsnotater fra studietiden ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, TTL, i perioden 1913-1915.