Gabriel Finne

Edvard Gabriel Finne (født 10. februar 1866 i Bergen, død 3. juli 1899 i Kristiania) var en norsk forfatter.

Gabriel Finne
Finne-Samtiden-1893.jpg
Født10. februar 1866Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død3. juli 1899Rediger på Wikidata (33 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Søsken Augusta FinneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, dramatikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Han ble student 1888, arbeidet en tid som journalist i Kristiania, og utga 1889 sin første fortelling Filosofen, med handling fra det litterære bohem-miljøet. Finnes bøker er knappe og hvasse i deres sterkt realistiske fremstilling, og det er en intens stemning av bitterhet og uhygge i skildringene. I løpet av få år utga Finne romanen Doktor Wangs Børn, novellesamlingen Unge Syndere, romanen To Damer, skuespillene Uglen, Før Afskeden og Conny og fortellingen Rakel. Finnes dristige fortellemåte vakte en forargelse, som fikk forlaget til å stanse salget av Unge Syndere, og boken ble heller ikke godt mottatt hos publikum. Etter noen års taushet utga han 1898 I Afgrunden, en rekke dystre og uhyggelige virkelighetsskildringer med stor kunstnerisk kraft. Finnes forfatterskap er gjennomført naturalistisk, både i stil og livsinnstilling.

VerkerRediger

KilderRediger

LitteraturRediger

  • Kåre Foss: Gabriel Finne i lys av sin samtid (1922)
  • Halvor Fosli: Etterord: «'Alkoholistens og lediggjængerens sædvanlige helvede'. Gabriel Finne som dekadansediktar!», . I: Finne. I Afgrunden (1993-utgave) Også i: Ute på prøve. Artiklar og tekster 1988-1995 (1996)

Eksterne lenkerRediger