G.I. Jane er en amerikansk actionfilm fra 1997, regissert av Ridley Scott. Demi Moore, Viggo Mortensen og Anne Bancroft har hovedrollene. Filmen forteller en fiktiv historie om den første kvinnen som får opplæring i det amerikanske Navy SEALs.

G.I. Jane
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 22. august 1997 (1997-08-22) (USA)
  • 5. desember 1997 (1997-12-05) (Norge)
Prod.landUSAs flagg USA
Lengde124 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRidley Scott
Produsent
Manusforfatter
MusikkTrevor Jones
SjeffotografHugh Johnson
KlippPietro Scalia
Foran kamera
Hovedrolle(r)
Annen informasjon
Budsjett50 millioner USD
Totalomsetning48 169 156 USD
(USA & Canada)[1]
Prod.selskap
Eksterne lenker

Handling

rediger

En komité ved det amerikanske senatet intervjuer en kandidat til stillingen som marineminister. Senator Lillian DeHaven (Anne Bancroft) fra Texas kritiserer marinen for ikke å være kjønnsnøytral. En avtale blir inngått: Dersom en kvinne klarer å gjennomfører samme militære opptrening som menn, så vil militæret integrere kvinner fullt ut i alle grener av det amerikanske Sjøforsvaret. Senator DeHaven håndplukker løytnant Jordan O'Neil (Demi Moore), utelukkende fordi O'Neil er fysisk mer feminin enn de andre kandidatene. O'Neil må gjennomføre et knallhardt program hvor nesten 60 % av mennene dropper ut. Kommandant John James Urgayle (Viggo Mortensen) er ansvarlig for det brutale programmet som innebærer 20 timer lange dager med ekstremt slitsomme oppgaver som skal slite ut rekruttene, både fysisk og psykisk. Gjennom en hinderløype får O'Neil 30 sekunder fjernet fra tiden sin, men hun krever å følge samme standard som de mannlige rekruttene.

Åtte uker inn i programmet, griper Urgayle tak i O'Neil og dynker hodet hennes i iskaldt vann gjentatte ganger og banker henne opp foran de andre rekruttene. O'Neil kjemper tilbake, og skader kommandanten til tross for at armene hennes er bundet bak på ryggen. Ved å gjøre dette, får hun respekt, ikke bare fra Urgayle, men også fra de andre rekruttene. De øverste lederne var overbevist om at en kvinne ville droppe ut fra den krevende treningen veldig raskt. I media får O'Neil kallenavnet «G.I. Jane». Ettverhvert må O'Neil kjempe mot falske anklager om at hun er lesbisk, og jevnlig fraterniserer med flere forskjellige kvinner. O'Neil blir fortalt at hun får en skrivebordsjobb under denne etterforskningen, og hvis hun blir frifunnet må hun gjennomføre hele treningen på nytt. O'Neil bestemmer seg for å droppe ut ved å ringe på en stor bjelle tre ganger, og signalisere at hun frivillig trekker seg fra treningsprogrammet, i stedet for å godta en kontorjobb. Det blir senere avslørt at de såkalte bevisene for O'Neils påståtte forbrødring kom fra senator DeHavens kontor.

DeHaven trodde ikke at O'Neil ville lykkes, og hun brukte O'Neil som et forhandlingskort for å hindre nedleggelsen av militære baser i delstaten sin, Texas. O'Neil truer med å avsløre DeHaven som får anklagene mot henne annullert, og O'Neil kan fortsette der hun slapp i programmet. Den siste fasen av opplæringen (en operativ beredskapsøvelse) blir avbrutt på grunn av en nødssituasjon. Situasjonen innebærer en amerikansk rekognoseringssatellitt falt ned i ørkenen i Libya. Soldater fra US Army Rangers blir sendt for å plukke opp satellitten. Men evakueringen mislykkes, og rekruttene blir sendt for å bistå under evakueringen. O'Neil og Urgayle har en konfrontasjon med en libysk patrulje. Under oppdraget viser O'Neil sin evne til ledelse og strategi når hun redder den skadde Urgayle. Kamphelikopter ankommer og redningsaksjonen ved den libyske kysten blir en stor suksess. Etter å ha kommet tilbake blir alle som deltok i oppdraget akseptert som Navy Seals. Urgayle gir O'Neil sin egen Navy Cross og en diktsamling som inneholder et kort dikt, «Selvmedlidenhet», av D.H. Lawrence, som anerkjennelse til hennes prestasjoner, og i takknemlighet for å ha reddet livet hans.

Rolleliste

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata