Göttinger Sieben
Göttinger Sieben (tysk: «De syv fra Göttingen») var en gruppe professorer som i 1837 protesterte mot opphevelsen av forfatningen i Kongeriket Hannover, noe som medføre at de ble fratatt sine stillinger. Flere ble også landsforvist.[1]
Revolusjonen i 1830 fikk også innflytelse på kongeriket Hannover, som var i personalunion med Storbritannia. Liberale borgerlige krefter i universitetsbyen gjorde i 1831 væpnet opprør for å fjerne det føydale styringssystemet. Opprøret ble slått ned, men det ble likevel opprettet en ny stenderforsamling der de liberale kreftene fikk dominere. I 1833 vedtok stenderforsamlingen en ny og liberal grunnlov.[1]
Etter Wilhelm IVs død kom den konservative Ernst August I av Hannover (1771-1851) til makten. Han oppløste landdagen og innledet på vegne av monarkiet en blokade av den nye forfatningen. Friedric Christoph Dahlmann som var medforfatter av grunnloven nektet å følge blokade og fikk følge av Albrecht, Ewald, Gevinus, Weber og brødrene Grimm. Samtlige av de sju ble deretter avskjediget.[1]
Deltakere rediger
Navnene på disse syv professorene ved Georg-August-Universität var:
Referanser rediger
- ^ a b c Dorlis Blume (10. oktober 2014). «Die Göttinger Sieben 1837». Deutsches Historisches Museum, Berlin. Besøkt 27. november 2016.