Fyrvokter
Fyrvokter kalles den person som har ansvar for at et fyr eller fyrskip fungerer og vedlikeholdes. Fyrvokteren svarer under en fyrmester som har hovedansvaret for et eller flere fyr.
Fyrvokteren, med eller uten familie, bor ofte på tjenestegjøringsstasjonen, enten i en nærliggende bygning eller i selve fyrtårnet. På stasjoner som ligger på små klippeøyer eller er bygget på undervannsgrunn gjør dette at man holdes isolert i visse tider som kan bli lengre på grunn av været.
Fyrvokteryrket forsvinner mer og mer etter hvert som moderne fyr fjernstyres fra sentraler med overblikk over flere fyr,[1] som for eksempel Northern Lighthouse Board, som overvåker samtlige skotske fyr.[2]
Fyrvoktere i Sverige rediger
I Sverige var fyrvoktere tidligere en statlig tjeneste, for å vokte mindre fyrsteder, eller hjelpe fyrmesteren på de større. Fyrpersonalet var underlagt Lotsverket.
En forordning fra 1827 delte opp personalet i ulike befatninger. Bemanningen på de store førsteklassefyrene bestod av en formann, fyrmesteren, en fyrvokter og en eller to fyrassistenter (fyrbiträden). Mindre fyr, andreklassefyr, hadde en tomannsbemanning, med en fyrmester og en fyrvokter. Tredjeklassefyrene som ble ansett å være svært letthåndterte, ble voktet av en enslig fyrmester.
Lønnen og arbeidsvilkårene for fyrmannskapet ble forbedret utover begynnelsen av 1800-tallet, men arbeidsoppgavene økte, med blant annet arbeid som værobservasjoner.
I 1838 ble vakttjenesten i fyrene endret til firetimersskift for å forbedre tilsynet. Ny teknikk med linsefyr i stedet for stenkullsfyr, krevde mer kunnskap i mekanisk arbeid. Det gjorde at arbeidet ble lettere og i 1835 ble også kvinner ansatt i en forsøksordning som ble vellykket. Nå kunne en familie i stedet for to håndtere fyret og Lotsverket sparte penger.
Fyrenes lystid ble nå økt til hele året, fra en halvtime før solen gikk ned til en halvtime før den gikk opp. Derfor bosatte fyrpersonalet seg med familier ved fyrplassene. Små samfunn ble etablert med både bosteder, oppbevaringslokaler, bakerstue og vaskestuer. Bolighuset ble som oftest plassert slik at fyrmesteren kunne se om fyret var tent, fra sitt vindu.
En bra havn og mulighet for å få ferskvann avgjorde mange fyrs plassering. Den 1842 stadgade allmänna skoleplikten gjorde at Lotsverket også startet losbarneskoler, der også fyrmannskapets barn kunne gå. Det var kortere terminer enn normalt og lærerinnene bodde ved skolene eller reiste rundt til flere skoler gjennom én termin.
Automatiseringen av fyrene har gjort at dagens fyr ikke har noe fast mannskap og yrket fyrvokter ikke lengre eksisterer. Nå tjenestegjør mannskapet som værobservatører for SMHI ute ved en del av de gamle fyrene.