Fyrstedømmet Montenegro
Fyrstedømmet Montenegro (montenegrinsk: Књажевина Црна Гора, Knjaževina Crna Gora) var et fyrstedømme på Balkan. Fyrstedømmet omfattet de sentrale deler av dagens Montenegro.
Књажевина Црна Гора Knjaževina Crna Gora Fyrstedømmet Montenegro | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Motto Krst, dom, sloboda Крст, дом, слобода «Kors, hjem, frihet» | |||||
Nasjonalsang Ubavoj nam Crnoj Gori Убавој нам Црној Гори «Til vårt vakre Montenegro» | |||||
Fyrstedømmet Montenegros plassering i Europa i 1890 | |||||
Hovedstad | Cetinje | ||||
Språk | Serbisk | ||||
Religion | Den serbisk-ortodokse kirke | ||||
Styreform | Fyrstedømme | ||||
Fyrste | |||||
- 1852 - 1860 | Danilo I | ||||
- 1860 - 1910 | Nikolas I | ||||
Historie | |||||
- Sekularisering | 13. mars 1852 | ||||
- Slaget om Grahovac | 1. mai 1858 | ||||
- Berlin-kongressen | 13. juli 1878 | ||||
- Ny grunnlov | 1905 | ||||
- Opphøyet til kongedømme | 28. august 1910 | ||||
Areal | |||||
- 1852 | 5 475 km² | ||||
- 1878 | 9 475 km² | ||||
Innbyggere | |||||
- 1909 est. | 317 856 | ||||
Valuta | Montenegrinsk perper | ||||
I dag en del av | Montenegro |
Fyrstedømmet var et konstitusjonelt monarki, men fungerte i praksis som et absolutt monarki. Det eksisterte fra 13. mars 1852 til 28. august 1910, da det ble proklamert som et kongedømme, med fyrsten Nikolas I som konge.
Hovedstad var Cetinje. Valutaen var montenegrinsk perper fra 1906.
Historie
redigerFyrstedømmet ble opprettet da den daværende Knjaz Danilo, kjent som Vladika Danilo II, bestemte seg for å avskaffe sin bispelige posisjon som Vladika og giftet seg. Slik opphørte århundrers styre som fyrstebispedømme og Montenegro ble et sekulært fyrstedømme.
Etter drapet på Danilo I 13. august 1860, ble hans nevø Knjaz Nikola ny fyrste, frem til han utropte landet som kongedømme 28. august 1910.
Herskere
redigerSe også
redigerEksterne lenker
rediger- Fyrstedømmet Montenegro i 1859
- Kart Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine.
- Kart
- Kart Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine.