Fremleie
rettsbegrep
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Fremleie er formelt definert som "videreutleie uten at en selv avslutter leieforholdet til utleieren". [1] I praksis betyr det at en representerer hovedleietakeren i møtet med utleier, tilsvarende rettighetene og pliktene som er nedskrevet i kontrakten. Det er som regel ingen avtale mellom fremleid leietaker og utleier.
Fremleie er som regel ikke lov; men kan i enkelte tilfeller, for eksempel når en har tidsbestemt kontrakt eller er borte på grunn av utdanning, sykdom eller liknende, godkjennes hvis en ikke har saklig grunn til å nekte. Saklig grunn kan være at en har dårlige referanser (for eksempel at en tidligere har laget skade på eiendom eller laget mye støy). [2]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Referanser
rediger- ^ «9. Personskifte». Stortinget (norsk). 18. februar 1999. Besøkt 16. juli 2024.
- ^ «Fremleie - kan leietakeren leie ut boligen til andre? · Husleietvistutvalget». www.htu.no (norsk). Besøkt 16. juli 2024.