Frans Naerebout (født 30. august 1748 i Veere, død 23. august 1818 i Goes) var en berømt nederlandsk los og redningsmann.

Frans Naerebout
Født30. aug. 1748Rediger på Wikidata
Død29. aug. 1818Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseLos, fisker Rediger på Wikidata

Statue i Vlissingens havn

Naerebout ble født i en fattig fiskerfamilie i Veere i den nederlandske provinsen Zeeland. Han reiste tidlig med sine brødre på fiske ved kysten av Zeeland. Frans Naerebout, fiskerbåten hans og de fire medlemmene av besetningen ble ansatt som los av staten i 1781. Det var naturlig å kombinere fiske og losarbeid, som fisker hadde han lært hvor alle sandbankene langs den zeelandske kysten lå. To år senere, i 1783, ansatte VOCs kammer i Zeeland ham også som los for deres skip.

Redningsdåden 23. juli 1779 rediger

Han ble kjent da han reddet samtlige mennesker fra den strandede VOC-fregatten «Woestduyn» 23. juli 1779. Fregatten, som vendte tilbake fra Batavia med mange kvinner og barn blant passasjerene, hadde tatt ombord en los i Den engelske kanal. Losen, som kom fra Texel, en av De frisiske øyene, hadde angitt at han var godt kjent i Zeeland og planla å lose «Woestduyn» til Vlissingens havn via en renne kalt «Deurloo». Underveis merket kapteinen at losen ble nervøs, men han bekreftet overfor kapteinen at han var godt kjent i området. Været var dårlig, med sterk vind og sent på ettermiddagen samme dag grunnstøtte fregatten på en sandbanke.

Et av VOC's egne redningsskip ble bedt om å dra ut og berge menneskene fra den grunnstøtte fregatten, de nektet på grunn av det dårlige været og stormkastene. Været stoppet ikke Frans Naerebout, hans bror Jacob og seks andre menn fra Vlissingen. Med Frans' fiskerbåt la de fra land klokken to om natten, tidevannet hadde ikke gjort det mulig å fare ut tidligere. Mens de ventet hadde vinden økt til full storm, og fregatten hadde kappet master og rigg.

De to brødrene og mennene fra Vlissingen klarte i løpet av tolv timer å redde 71 av de 88 som var ombord på det nå synkende skipet, da tidevannet tvang dem til å seile tilbake til Vlissingen. 17 ble igjen på vraket mens de øvrige ble bragt til lands. Da Frans Naerebout ville dra ut igjen på ettermiddagen etter de siste 17, måtte han først overtale resten av bemanningen til å bli med. I svært dårlig vær, og igjen med fare for egne liv, ble de siste 17 hentet inn til Vlissingen etter det andre toktet på tolv timer.

To år senere, i 1781, ble Frans Naerebout med fiskerbåten og fire besetningsmedlemmer ansatt som los av staten, og i 1783 ble han også ansatt av VOCs kammer i Zeeland som los.

Redningen av «Zuiderburg» i 1788 rediger

På slutten av 1788 forlot VOC-skipet «Zuiderburg» Rammekens havn med 400 mennesker, handelsvarer og 500 000 gylden ombord via den samme rennen som «Woestduyn» hadde seilt inn ni år tidligere. Underveis i «Deurloo» ble roret skadd, og man ble liggende for anker og vente på reparasjon. Dette var umulig, langs kysten av Zeeland var Nordsjøen dekket av isflak, og havnene var frosset til.

Det siste håpet man hadde var Frans Naerebout, som hadde blitt kjent for å være en tapper, modig, oppfinnsom mann som var glad i mennesker. Etter flere forsøk lyktes han i å passere isflakene slik at han kom seg ut i åpen sjø til «Zuiderburg». Sammen med kapteinen ble det bestemt at man skulle fortøye losskipet bak VOC-skipet, og bruke dette som et provisorisk ror. «Zuiderburg» fant en isfri havn i Plymouth etter en uvanlig seilas.

Karrieren videre rediger

En av toktene hans som los endte med en reise til Kaapstad og tilbake. Frans Naerebout skulle den gangen lose skipet «Voorland» ut i rom sjø, da dårlig vær forhindret ham i å gå fra borde og reise tilbake til Vlissingen. Kapteinen bestemte seg for å ta ham med som passasjer til Kaapstad i dagens Sør-Afrika, og det tok mer enn et år før Naerebout så Vlissingen igjen.

Han var en velsett mann, som også mottok flere utmerkelser i løpet av karrieren, for eksempel ble han utnevnt til Broeder i Orde van de Nederlandsche Leeuw (Bror i Den nederlandske løves orden) 31. oktober 1816. Ettersom de politiske problemene med England tiltok, avtok handelen og kontakten med landet og behovet for Naerebouts losing med det. Han bøtte på de dårlige tidene blant annet ved å drive rekefiske. Senere ble han ansatt som fyrlykt-tenner på øst-Beveland, og fra 1812 til sin død i 1818 arbeidet han som slusevokter ved Sas van Goes.

Han ble begravet i den store (eller Maria Magdalena) kirken i Goes, gravferden og gravstenen ble betalt av det Goesse Departement tot Nut van het Algemeen. På gravstenen står det Hier rust de beroemde zeeman en edele mensenvriend – «her hviler den berømte sjømannen og edle menneskevennen».

På sokkelen til statuen i Vlissingens havn er gravert: «Frans Naerebout 1748-1818 / Modig redningsmann av skipbrudne / uredd los / Woestduyn 1779 / Zuiderburg 1788 / Voorland 1795».

Eksterne lenker rediger