Wikipedia

Frances Hodgson Burnett

Engelsk-amerikansk forfatter

Frances Eliza Hodgson Burnett (født 24. november 1849 i Manchester, død 29. oktober 1924 i Nassau County (New York)) var en engelsk-amerikansk dramatiker og forfatter. Hun skrev en lang rekke romaner som solgte i store opplag, men huskes i vår tid for tre av sine barnebøker: Lille Lord Fauntleroy (1886), En liten prinsesse (1905) og Den hemmelige hagen (1911).[18][19][20][21][22]

Frances Hodgson Burnett
Fødtfransisca patiño
24. nov. 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manchester[5][6][7]
Død29. okt. 1924[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (74 år)
New York
Plandome Manor
Long Island[9]
BeskjeftigelseDramaturg, skribent,[10][11][12] barnebokforfatter,[13] romanforfatter,[13] novelleforfatter, dramatiker[10]
EktefelleSwan Moses Burnett (1873–1898) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Stephen Townesend (1900–1902) (avslutningsårsak: skilsmisse)
NasjonalitetUSA (1905–)
Det forente kongerike Storbritannia og Irland[7]
Storbritannia
GravlagtRoslyn Cemetery[14]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[15][16][17]
Medlem avLiterary Society of Washington
PseudonymStephen Townesend
Viktige verkLille Lord Fauntleroy, A Little Princess, Den hemmelige hagen, A Lady of Quality, The Making of a Marchioness, Queen Silver-Bell, Racketty-Packetty House, The Shuttle, The Lost Prince, The Head of the House of Coombe
IMDbIMDb
Signatur
Frances Hodgson Burnetts signatur
Frances Hodgson Burnett på Commons

Liv

rediger

Faren, Edwin Hodgson, drev et lite verksted med fremstilling og salg av jernvarer i Manchester; han døde da Frances var fire år gammel, og moren forsøkte å holde virksomheten i gang med lite hell. Frances var det tredje av fem barn. I 1865 emigrerte moren Eliza Hodgson med barna til Knoxville i Tennessee, USA – hvor hennes bror hadde etablert seg som landhandler. Moren døde i 1870. Da hadde Frances allerede begynt å forsørge familien gjennom å skrive noveller for ukeblad og magasiner.

Hun giftet seg i 1873 med ungdomsvennen Swan Burnett, og paret fikk to sønner. Den eldste sønnen, Lionel (1874–1890) døde tidlig av tuberkulose. Hun debuterte med romanen That Lass o' Lowries i 1877, og etablerte seg etterhvert som en populær forfatter med gode inntekter. I alt krysset hun Atlanterhavet 33 ganger i løpet av livet,[23] etter at hun første gang vendte tilbake til England i 1887. Mellom 1887 og 1907 levde hun delvis i England, delvis i New York og delvis på reise i Europa.[21] Hun skilte seg fra Burnett i 1898 – etter at de i flere år hadde levd fra hverandre, og giftet seg i 1900 med den britiske legen og aspirerende skuespilleren Stephen Townsend. Dette ekteskapet opphørte i 1902. I England leide hun fra 1898 til 1907 herregården Great Maytham Hall i Kent.[24][19] De siste sytten årene av livet bodde hun i småbyen Plandome Manor i New York.

Selvbiografien The One I Knew Best of All utkom allerede i 1893.

Forfatterskap

rediger
 
Mary Pickford i tittelrollen på et reklamekort for filmen Little Lord Fauntleroy fra 1921. Romanen – og i enda høyere grad teaterversjonen av den, ble trendsettende for gutters klesmote, og mange gutter måtte for Cedrics skyld bære fløyelsdresser, blondekrage og langt hår.[25]

Etter at hun i 1879 møtte Mary Mapes Dodge, redaktøren av barnebladet St. Nicholas Magazine, begynte hun å skrive for barn, og i de følgende årene fikk hun trykket flere noveller i dette bladet. De fleste av hennes bøker ble først presentert som føljetonger før de kom i bokform.

Lille Lord Fauntleroy ble først publisert i føljetongform i St. Nicholas Magazine i 1885, og kom i bokform året etter. Romanen ble dramatisert for scenen, og hun benyttet seg etterhvert av dette vekselspillet i flere bøker. En liten prinsesse (A little princess) ble ført publisert i hefteform i 1888 med tittelen Sara Crewe: or, What Happened at Miss Minchin's Boarding School; den ble dramatisert i 1902 som A Little Un-fairy Princess og kom i en endelig bokform i 1905[26].

Den hemmelige hagen kom som føljetong i 1910 og i bokform i 1911. Boken regnes i ettertid som hennes mesterverk[18], med en dypere skildring av hovedpersonene Mary, Dickon og Colin. Både En liten prinsesse og Den hemmelige hagen kan betraktes som «Askepott-fortellinger» om en pike som på magisk vis befris fra urettmessig undertrykkelse.[27]

Hennes forfatterskap for voksne var i hovedsak formelpregede, romantiske Askepott-historier hvor en kvinne i vanskeligheter omsider opplever at lykken snur seg til hennes fordel. («Formulaic and consistently successful, they generally featured a protagonist who, despite an early life characterized by mundane surroundings and hard luck, found both love and an inevitably happy ending»[21]) Slik også i The Making of a Marchioness (1901). Fysisk eller romantiske kjærlighet spiller imidlertid liten rolle i forfatterskapet, Burnetts skildringer av kjærlighet gjelder like ofte mellom søsken eller venner, eller mellom foreldre og barn.[28]

Through One Administration (1883) kan oppfattes som en nøkkelroman fra det politiske liv i Washington, hvor familien Burnett bodde da boka utkom. The Making of a Marchioness (1901) oppfattes som en avslørende skildring av den britiske overklassen ved århundreskiftet. Det ulykkelige ekteskapet mellom amerikanske penger og britisk adel i The Shuttle (1907) har spor av Burnetts egne ulykkelige ekteskap.[19]

Flere av romanene hennes utkom på norsk inntil 1911. Senere er det bare de tre barnebøkene som er utgitt.

Ettermæle

rediger

Sønnen Vivian Burnett skrev biografien The romantick lady i 1927. Ann Thwaites var den første utenfor familien som skrev Burnetts biografi; hennes bok Waiting for the party ble utgitt i 1974.[19]. Gretchen Holbrook Gerzina ga ut en ny biografi i 2004.[29][30]

En statue til minne om Frances Hodgson Burnett ble reist i Central Park i New York i 1937; den er utført av Bessie Potter Vonnoh, og viser Dickon og Mary fra Den hemmelige hagen.[23]

Bøkene hennes har vært filmatisert en rekke ganger[31], første gang A Lady of Quality i 1913 og Little Lord Fauntleroy i 1914.[32] Etter hennes død i 1924 har det blitt laget flere nye filmatiseringer av de tre barnebøkene, mens det øvrige forfatterskapet ikke har fanget filmskapernes interesse.[33] En musikalversjon av Den hemmelige hagen hadde premiere i 1991.[34]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frances-Hodgson-Burnett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118674986, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 102490, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бёрнетт Фрэнсис Элиза, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Frances Eliza Burnett, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id burnett-frances-eliza, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20010601134, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b https://cs.isabart.org/person/102490; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 102490.
  11. ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730 
  12. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  13. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 37247, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  14. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 2498, besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894596r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11894596r.
  16. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20010601134, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16306787, Wikidata Q16744133 
  18. ^ a b Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  19. ^ a b c d Ann Thwaite. Waiting for the party : the life of Frances Hodgson Burnett, 1849-1924. London, 1974. ISBN 0-571-16643-1
  20. ^ Gillian Avery, Burnett, Frances Eliza Hodgson (1849–1924), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  21. ^ a b c «Burnett, Frances Hodgson (1849-1924), author and playwright». American National Biography (på engelsk). Besøkt 5. april 2023. 
  22. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  23. ^ a b Gretchen Holbrook Gerzina. «The life and legacy of FHB». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  24. ^ Angelica Shirley Carpenter. «Lady of the manor». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  25. ^ «Children’s Literature in America, 1870-1945». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  26. ^ barnebokkritikk.no Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine.
  27. ^ Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  28. ^ Thwaite 1974, side 74
  29. ^ Gretchen Holbrook Gerzina. Frances Hodgson Burnett: The Unexpected Life of the Author of The Secret Garden. Rutgers University Press, 2004. ISBN 978-0-81353825-9 (2006-utgave)
  30. ^ Forfatterens egenpresentasjon av biografien Arkivert 7. januar 2015 hos Wayback Machine.; gretchengerzina.com
  31. ^ Se profil på Internet Movie Database
  32. ^ «Little Lord Fauntleroy» (på engelsk). Internet Movie Database. 
  33. ^ Paul H. Frobose. «A filmography of motion picture adaptions of Frances Hodgson Burnett's stories». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  34. ^ guidetomusicaltheatre.com

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frances_Hodgson_Burnett&oldid=23469684»