Frances Farmer

Frances Farmer
Frances Farmer - Golden Boy publicity shot.jpg
Født19. september 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Seattle[5]Rediger på Wikidata
Død1. august 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Indianapolis[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt IndianaRediger på Wikidata
Ektefelle Leif Erickson (19361942)Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of WashingtonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmskuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Aktive år1936
IMDbIMDb

Frances Elena Farmer (født 19. september 1913, død 1. august 1970) var en amerikansk tv- og filmskuespiller. Hun er antagelig best kjent på grunn av flere fiktive fremstillinger som har blitt laget om hennes liv. Særlig er hennes seks år lange innleggelse på et mentalsykehus kjent fra disse fremstillingene. Farmer har vært temaet for tre filmer, tre bøker og mange sanger og artikler.

Tidlig liv og utdannelseRediger

Farmer ble født i Seattle, Washington. Foreldrene var Ernest Melvin Farmer og Lillian Van Ornum Farmer. I 1931, da hun gikk på West Seattle High School, ble hun med i en skrivekonkurranse sponset av Scholastic Magazine. Hun vant da 100 dollar med sitt kontroversielle essay «God Dies». Det var et forsøk fra hennes side på å forsone sin tro på en, i hennes ord, «superfather» Gud med et kaotisk gudløst univers. Som student ved universitetet i Washington, vant hun i 1935 en pris i den venstreorienterte avisen «The Voice of Action». Premien var en tur til Sovjetunionen, som hun foretok til tross for sin mors sterke motvilje. I Sovjetunionen besøkte hun det nyskapende Moskva Kunstteater. Disse to hendelsene skapte beskyldninger om at Farmer var både ateist og kommunist.

Farmer studerte drama ved Universitetet i Washington. På 1930-tallet var produksjonene fra dramaavdelingen ved universitetet ansett som viktige kulturelle begivenheter, og publikumsbesøket stod i forhold til dette. Da hun studerte, spilte hun i oppsetninger som Helen of Troy, Everyman og Uncle Vanya. I 1934 spilte hun i skolens oppsetning av «Alien Corn», en rolle der hun snakket flere språk og spilte piano, og for dette fikk hun glimrende kritikker. Stykket var det lengst oppsatte stykket i dramaavdelingens historie.

FilmografiRediger

FilmerRediger

År Film Rolle Øvrig
1936 Too Many Parents Sally Colman
Border Flight Anne Blane
Rhythm on the Range Doris Halliday
Come and Get It Lotta Morgan/Lotta Bostrom aka Roaring Timbers (USA: reissue title)
1937 Exclusive Vina Swain
The Toast of New York Josie Mansfield
Ebb Tide Faith Wishart
1938 Ride a Crooked Mile Trina aka Escape from Yesterday (UK)
1940 South of Pago Pago Ruby Taylor
Flowing Gold Linda Chalmers
1941 World Premiere Kitty Carr
Badlands of Dakota Calamity Jane
Among the Living Elaine Raden
1941 Son of Fury: The Story of Benjamin Blake Isabel Blake
1943 I Escaped from the Gestapo montage sequence aka No Escape (UK)
1958 The Party Crashers Mrs. Bickford

TVRediger

Year Film Role Other notes
1958 Playhouse 90 Val Schmitt episode Reunion
Matinee Theatre episode Something Stolen, Something Blue
Studio One Sarah Walker episode Tongues of Angels
1958-1964 Frances Farmer Presents Host Herself

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 118531972
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb139965077
  3. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Frances Farmer, 9391
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Frances Farmer, 27a3d60170944cc0ae96083438fab52a
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 12. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Eksterne lenkerRediger