Prekognisjon
Prekognisjon (fra latin præ-, «før», + cognitio, «å få vite»), på norsk kalt framsyn (fremsynthet) eller forutanelse, er en form for ekstrasensorisk persepsjon hvor en person sies å oppfatte informasjon om steder og hendelser på paranormale måter før de skjer. Et relatert begrep, «fornemmelse», refererer til informasjon vedrørende fremtidige hendelser som er sagt å oppfattes som emosjoner. Dette er begreper som er regnet av noen å være spesielle tilfeller av det mer generelle begrepet klarsynthet (klarsyn) eller synskhet.
Skeptikere mener at begrepet prekognisjon er resultatet av bedrag eller vrangforestillinger, og hevder at feiltenking er grunnen til at noen tror de har evne til prekognisjon hvor personer husker «treffene» og glemmer «bommene». Skeptikere hevder at menneskets hukommelse har en naturlig tendens til å huske sammentreff oftere enn ikke-sammentreff – folk har derfor en tendens til å huske oftere tilfeller hvor de hadde rett vedrørende en fremtidig hendelse og glemme tilfeller hvor de tok feil.
Historie og forskning rediger
J. W. Dunne, en britisk romfartsingeniør, gjennomførte på begynnelsen av 1900-tallet den første systematiske studien av prekognisjon. I 1927 publiserte han klassikeren «An Experiment with Time», som inneholdt hans funn og teorier. Dunnes studie var basert på hans egne prekognitive drømmer, som involverte både trivielle hendelser i hans eget liv og viktige nyhetshendelser som kom i pressen dagen etter. Da han først forstod at han så inn i fremtiden i sine drømmer, ble han bekymret for at han kunne være en «skrulling». Hans bekymringer avtok da han oppdaget at prekognitive drømmer er vanlige; han konkluderte med at mange har slike drømmer uten å være klar over det, kanskje fordi de ikke husker detaljene eller tolker drømmesymbolene riktig.[1] Joseph Banks Rhine og Louisa Rhine begynte på den neste betydningsfulle systematiske forskningen på prekognisjon på begynnelsen av 1930-tallet ved Duke University. Rhine brukte kortgjettingseksperiment hvor deltakeren ble spurt om å skrive ned sin gjetning om rekkefølgen av en kortstokk før kortene ble stokket.[2]
Den britiske psykiateren J. A. Barker etablerte «The British Prenomitions Bureau» i 1967, hvor han samlet prekognitive data for å kunne utvikle et tidlig varslingssystem for kommende katastrofer. Barker lykkes i å finne et antall «menneskelige seismografer» som regelmessig oppfattet slike hendelser, men som ikke lykkes i å nøyaktig tidfeste hendelsene. The Princeton Engineering Anomalies Research Lab er et nyere eksempel på forsøk på å studere prekognisjon. Dette forskningssenteret startet i 1979 med prekognitive eksperimenter i ulike varianter av forskjellige parapsykologer. Senteret ble steng i 2007.[3]
Kausalitet og paradoks rediger
Et forhold relatert til prekognitive hendelser er paradokser grunnet kausalitet. Ett paradoks er hendelser som blir forhindret grunnet handlingene til de som visste om dem gjennom prekognisjon. I dette tilfellet oppstår ikke hendelsen, som skulle ha forhindret seeren fra å se hendelsen i første omgang.
En mer subtil type paradoks er det sirkulære årsaks- og konsekvensproblemet av hendelser som faktisk blir forårsaket gjennom å forutse hendelsen. Selv om denne kjeden i seg selv er logisk konsistent, er det ett høna og egget-problem – dersom hendelsen ikke skjedde skulle ikke seeren ha sett det, noe som skulle ha forhindret den fra å skje.
Skeptisisme rediger
Eksistensen av prekognisjon er betvilt av skeptikere som Robert Todd Carroll, som mener at det er en mangel på vitenskapelig belegg som støtter eksistensen av prekognisjon og som hevder at eksempler på det som gjerne blir ansett for å være prekognisjon kan forklares naturlig uten å ta frem overnaturlige evner.[4] Skeptikere peker på det forhold at den menneskelige hukommelse har en tendens til å selektivt huske sammentreff og glemme alle den andre eksemplene hvor for eksempel drømmer og andre tanker ikke ble til virkelighet.[5]
Referanser rediger
- ^ Dunne, J.W. (1927). An Experiment with Time. Hampton Roads Publishing Co. I. ISBN 978-1571742346.
- ^ Berger, Arthur S. (1991). The Encyclopedia of Parapsychology and Psychical Research. Paragon House Publishers. ISBN 1557780439.
- ^ Odling-Smee, Lucy (1. mars 2007). «The lab that asked the wrong questions». Nature. 446 (446): 10–11. doi:10.1038/446010a. Arkivert fra originalen 30. juni 2007. Besøkt 29. juni 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2007. Besøkt 2. desember 2008.
- ^ Carroll, Robert Todd (2005). «Psychic». Skepdic.com. The Skeptics Dictionary. Besøkt 10. august 2007.
- ^ http://www.csicop.org/si/9505/belief.html "The Belief Engine", Skeptical Inquirer, May 1995
Eksterne lenker rediger
- Precognition, Presentiment & Remote Viewing - Dean Radin Arkivert 20. april 2012 hos Wayback Machine.
- The Best Case for ESP?
- Failed Psychic Predictions for 1998
- Online Psi Experiments Linker til prekognisjonseksperimenter (Parapsych.org affiliate of the AAAS)