Fréaláf Hildason
Fréaláf Hildason eller Fréaláf sønn av Hild[1] (2726 – 2798 tredje tideverv) er i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard den tiende kongen av Rohan, og den første kongen av den andre ættelinjen.[2]
Fréaláf Hildason | |||
---|---|---|---|
10. Konge av Rohan | |||
Rase | mann, Rohirrim | ||
Originalt navn | Fréaláf Hildeson | ||
Født | 2726 tredje tideverv | ||
Død | 2798 T.T. | ||
Introdusert | Ringenes herre |
Fréaláf var nevøen til Helm Hammerhand.[2] Han ble konge etter at Helm ble drept i beleiringen av Hornborg i 2759 i det tredje tidevervet.[1][2]
Fréaláf ledet et vågalt raid for å ta tilbake Edoras, og han klarte faktisk å gjenerobre byen.[1] Han klarte etter en tid også å drive dunnlendingene bort over elene Jarna og Adorn, og alt land som tilhørte Rohan.[1]
Ved denne kroningen dukket trollmannen Sarumann plutselig opp etter et fravær på flere år.[2][1] Sarumann tilbød Fréaláf sin støtte og sitt vennskap.[1][2] Etter råd fra Fréaláf lånte Beren, Riksforstander av Gondor, bort nøklene til Orthanc til Sarumann, og ga han dermed Jarnagard til oppholdssted under de betingelsene at han skulle beskytte det fra dunnlendingene.[1]
Han regjerte i 39 år, og ble etterfulgt av sin sønn Brytta Léofa da han døde i 2798.[2]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g Tolkien, J.R.R. (1975). Krigen om ringen. [Oslo]: Tiden. s. 392–393. ISBN 8210010964.
- ^ a b c d e f Tolkien, J.R.R. (1988). «Kongene i Mark [---] Annen ættlinje». Ringenes herre. [Oslo]: Tiden. s. 993. ISBN 8210031252.