Åpne hovedmenyen

Fortolkende fenomenologisk analyse (forkortet IPA for engelsk Interpretative Phenomenological Analysis) er en tilnærming til psykologisk kvalitativ forskning med et ideografisk fokus. Et ideografisk fokus i Fortolkende fenomenologisk analyse betyr at man tar sikte på å oppnå innsikt i hvordan en gitt person, i en bestemt kontekst, forstår et gitt fenomen. Vanligvis er fenomenene man vil undersøke knyttet til opplevelser som er betydningsfulle for personen, slik som en større livshendelse eller utviklingen av en viktig relasjon. Fortolkende fenomenologisk analyse har sin teoretiske opprinnelse i fenomenologi og hermeneutikk og sentrale tanker fra Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty blir ofte benyttet[1]. Fortolkende fenomenologisk analyse er en av flere tilnærminger til kvalitativ fenomenologisk psykologi. Tilnærmingen skiller seg fra andre metoder til dels på grunn av sin kombinasjon av psykologiske, fortolkende og ideografiske komponenter[2].

UtvalgRediger

Noen ganger innebærer studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse en dybdeundersøkelse av opplevelsene og meningskonstruerende bestrebelser til bare én informant. Imidlertid trekker slike studier på erfaringene til et mindre antall informanter (seks har blitt foreslått som et passe antall, selv om alt mellom tre og femten informanter i en gruppestudie kan anses som akseptabelt)[3]. I begge tilfeller er deltakerne invitert til å delta i studien, fordi de kan tilby forskeren noen meningsfulle innsikter i temaet. En slik måte å rekruttere informanter til en studie på kan kalles strategisk utvalg (det vil si at utvalget ikke er randomisert). Vanligvis forventes informanter i en studie som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse å ha visse erfaringer felles. Mindre studier med Fortolkende fenomenologisk analyse med få informanter skal kunne vise hvordan noe forstås i en gitt kontekst og i et perspektiv som deles av flere. Utvalget av informanter i en slik studie blir av og til kalt homogent utvalg. Designet til mer kompliserte studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse kan inkludere flere utvalg som an tilby flere ulike perspektiver på en felles opplevelse og erfaring (for eksempel ektemenn og koner eller psykiatere og pasienter). I tillegg er det mulig å samle inn opplevelser og erfaringer over en lengre periode for å kunne gjøre en longitudinelt analyse.

DatainnsamlingRediger

I Fortolkende fenomenologisk analyse samler forskeren kvalitative data fra informantene ved å anvende intervju, dagbøker eller fokusgrupper. Vanligvis blir disse ulike kildene til data utforsket ved bruk av foreløpige og åpne forskningsspørsmål og forskeren inntar en holdning hvor man er nysgjerrighet og tillitvekkende (i stedet for å være konfronterende og forhørende). Fortolkende fenomenologisk analyse krever vanligvis at man får fram personlig betydningsfulle historier som har en viss meningsrikdom og dybde. Tilnærmingen krever dessuten at disse historiene blir oppfattet på en måte som tillater forskeren å jobbe med en detaljert og ordrett transkripsjon av datamaterialet.

DataanalyseRediger

I Fortolkende fenomenologisk analyse er ikke datainnsamlingen ment brukes for å teste hypoteser, og dette synet kan man finne igjen i dataanalysen. Forskeren skal i datanalysen reflektere over sine egne forforståelser av data og forsøke å ikke la seg påvirke av disse for å kunne forstå opplevelses- og erfaringsverdenen til informanten Transkripsjonen skal kodes i detalj og forskerens fokus skal veksle mellom informantens beretninger og forskerens fortolkning av disse beretningenes betydningsfullhet. Det hermeneutiske perspektivet innebærer at man skal utforske informantens meningskonstruksjon[4], slik at forskeren må konstruere mening av informantens meningskonstruksjon av sin egen opplevelse. Dermed skapes en dobbel-hermeneutikk. Fortolkende fenomenologisk analyse kan være nyttig å benytte hvis man har et forskningsspørsmål som har målsetning å forstå hvordan en gitt erfaring oppleves (fenomenologisk) og hvordan noen konstruerer denne opplevelsen av en erfaring på en meningsfull måte (fortolkende).

Analysen i Fortolkende fenomenologisk analyse kan sies å være induktiv. At analysen er induktiv vil si at forskeren utleder koder fra dataene, i stedet for å bruke allerede etablert teori til å kategorisere dataene. Studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse tester ikke teorier eller hypoteser, men slike studier kan benyttes til å videreutvikle allerede etablerte teorier. Man kan for eksempel benytte funnene fra en studie om betydningen av seksuell intimitet mellom homofile menn i et forhold til å utforske nytten og relevansen av teorier som forsøker å predikere og forklare praktiseringen av sikker sex[5]. Fortolkende fenomenologisk analyse utfordrer forskeren til å skape en åpen dialog med informanten, noe som kan få forskeren til å se fenomenet denne studerer i et nytt lys.

Etter dataene har blitt transkribert skal forskeren arbeide tett på og intensivt med transkripsjonsteksten, gi grundige kommentarer til teksten («koding») for å få innsikt i informantenes opplevelser og erfaringer. Etter at kommentarene til teksten har kommet på plass, kategoriseres kommentarene og man begynner å lete etter meningsmønstre og likheter (ideer, tanker, følelser) mellom kommentarene til teksten og mellom kommentarene og informantens utsagn i den transkriberte teksten. Temaer kan som regel identifiseres fra både utsagnene som er viktige for informantene (det vil si utsagn som er gjenstand for bekymring og utsagn med en viss betydningsfullhet) og å formidle det som er betydningsfullt ved utsagnene for informantene. For eksempel kan man i en studie av opplevelensene til unge personer som skal lære seg å kjøre bil identifisere temaer som «Bilkjøring som et overgangsritual i livet» (der en psykososial nøkkelforståelse av betydningen av å lære å kjøre bil, er at bilkjøring markerer en overgang fra ungdomsalder til voksenalder).

Noen av de identifiserte temaene kan etter hvert grupperes inn under mer bredere temaer som kan kalles overordnete temaer. For eksempel kan «Følelsen av engstelse og overveldelse i løpet av de første kjøretimene» være et overordnet tema som fanger opp en rekke forskjellige mønstre av informantenes kroppsliggjøring, følelsesmessige og kognitive opplevelse av de tidlige fasene av å lære å kjøre bil. Under dette overordnete temaet kan man forvente å finne undertemaer som for eksempel «Å være nervøs», «Bekymring for å miste kontrollen» og «Utfordringer med å mestre kompleksiteten i oppgaven». Den endelige kategoriseringen av temaene blir vanligvis oppsummert og satt inn i en tabell eller en liknende oversikt hvor referanser og sitater til empirisk evidens fra den transkriberte teksten blir inkludert for å underbygge temaene som har blitt utledet gjennom analysen.

AnalysenRediger

En god Fortolkende fenomenologisk analyse kombinerer fenomenologiske beskrivelser med innsiktsfull fortolkning og forankrer fortolkningene i informantenes erfaringer. Det er i Fortolkende fenomenologisk analyse også mulig å opprettholde et ideografisk fokus (slik at spesifikk variasjon ikke tapes av syne) samtidig som man kan fokusere på meningskonstruksjon (i stedet for kausale forhold). Nødvendig transparens av forskningsprosessen og metodologi (kontekstuelle detaljer om utvalget, en klar beskrivelse av forskningsprosessen, nødvendige kommentarer om datamaterialet, hovedpoenger som illustreres med ordrette sitater) vil være avgjørende for å kunne vurdere troverdigheten og overførbarheten til en studie som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse. En grundig og god redegjørelse for problemer med troverdigheten til studien (for eksempel intersubjektiv validitet, åpen samarbeidende utforskning av forskningsspørsmålet, uavhengig vurdering av datamaterialet av ulike forskere eller metodetriangulering) vil også kunne bidra til å øke leserens tillit til forskningen.

AnvendelserRediger

På grunn av en økende interesse for meningskonstruksjonen til visse aspekter av sykdom (hvordan somatiske og mentale symptomer oppfattes), har Fortolkende fenomenologisk analyse blitt spesielt anbefalt til utforsking av helsepsykologiske temaer[6]. Imidlertid har denne anbefalingen om en subjektsentrerte tilnærmingen til opplevelser av sykdom, som har vært sammenfallende med en økning i pasientsentrert forskning, blitt forstått å stamme fra at Fortolkende fenomenologisk analyse historisk sett har blitt anvendt mest innenfor helsepsykologi som en årsak av at de opprinnelige talspersonene for tilnærmingen var helsepsykologer[7].

Med en generell økning i antallet publiserte studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse, har tilnærmingen blitt anvendt på en rekke områder som for eksempel handel (organisasjonspsykologi), seksualitet og viktige overganger i livet som (for eksempel å bli mor)[8].

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Smith, J.A. (2007). Hermeneutics, human sciences and health: Linking theory and practice. International Journal Of Qualitative Studies On Health And Well-Being, 2, 3-11
  2. ^ Gill, M. J. (2014). The Possibilities of Phenomenology for Organizational Research. Organizational Research Methods, 17:2, 118-137.
  3. ^ Reid, K., Flowers, P. & Larkin, M. (2005) Exploring lived experience: An introduction to Interpretative Phenomenological Analysis. The Psychologist, 18:1, 20-23.
  4. ^ Larkin, M., Watts, S., Clifton, E. (2006). Giving voice and making sense in Interpretative Phenomenological Analysis. Qualitative Research in Psychology, 3:2, 102-120.
  5. ^ Flowers, P., Smith, J.A., Sheeran, P. and Beail, N. (1997). Health and romance: understanding unprotected sex in relationships between gay men. British Journal of Health Psychology, 2, 73-86.
  6. ^ Smith, J.A. (1996)"Beyond the divide between cognition and discourse: Using interpretative phenomenological analysis in health psychology". Psychology & Health, 11(2), 261-271
  7. ^ Brocki J.J.M, Wearden A.J. (2006). “A critical evaluation of the use of interpretative phenomenological analysis (IPA) in health psychology”. Psychology and Health, 21(1), 87 - 108
  8. ^ Smith, J.A. (1999). "Identity development during the transition to motherhood: An interpretative phenomenological analysis". Journal of reproductive and infant psychology, 17(3), 281-299

LitteraturRediger

  • Brocki J.J.M, Wearden A.J. (2006). “A critical evaluation of the use of interpretative phenomenological analysis (IPA) in health psychology”. Psychology and Health, 21(1), 87 - 108
  • Heron, J. (1996). Co-operative Inquiry: Research into the human condition. London: Sage.
  • Reid, K., Flowers, P. & Larkin, M. (2005). Exploring lived experience, The Psychologist, 18, 20-23.
  • Shaw, R. L. (2001). Why use interpretative phenomenological analysis in Health Psychology? Health Psychology Update, 10, 48-52.
  • Smith, J.A. (1996) "Beyond the divide between cognition and discourse: Using interpretative phenomenological analysis in health psychology". Psychology & Health, 11(2), 261-271
  • Smith, J., Jarman, M. & Osborne, M. (1999). Doing interpretative phenomenological analysis. In M. Murray & K. Chamberlain (Eds.), Qualitative Health Psychology. London: Sage.
  • Smith, J.A. (1999). "Identity development during the transition to motherhood: An interpretative phenomenological analysis". Journal of reproductive and infant psychology, 17(3), 281-299
  • Smith, J.A. & Osborn, M. (2003) Interpretative phenomenological analysis. In J.A. Smith (Ed.), Qualitative Psychology: A Practical Guide to Research Methods. London: Sage.
  • Smith, J.A., Flowers, P., & Larkin, M. (2009). Interpretative Phenomenological Analysis: Theory Method and Research. London: Sage.
  • Smith, J.A. (2011). "Evaluating the contribution of interpretative phenomenological analysis". Health Psychology Review, 5(1), 9-27