Foreldelse
Foreldelse kan inndeles i strafferettslig- og økonomisk foreldelse.
Norge rediger
Strafferettslig rediger
Betegnelse på at en handling ikke lenger er straffbar når foreldelse er inntrådt etter reglene i § 67-69 i Almindelig borgerlig Straffelov. Foreldelse dekkes av 6te Kapitel i Straffeloven, «Opphør av straff og andre rettsfølger».[1] Almindelig borgerlig Straffelov av 1905 er opphevet og erstattet av Straffeloven av 2005.
§ 86 i Straffeloven av 2005 dekker fristene for foreldelse:
- 2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år
- 5 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 3 år
- 10 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 10 år
- 15 år når tidsbestemt straff inntil 15 år kan idømmes
- Frem til 1. juli 2014 [2]: 25 år når fengsel inntil 21 år kan idømmes. Det gir ikke tilbakevirkende kraft, og alle drap og overgrep begått før 1. juli 1989 er foreldet.
- En lovendring fra 2014 førte til at alle drap etter 1. juli 1989 aldri skal foreldes. Av dette fulgte den nyopprettede etterforskningsgruppen innad politiet kalt "Cold Case" gruppen
Straffansvaret for terrorhandlinger, fullbyrdet voldtekt og seksuell omgang med barn og medvirkning til slike forbrytelser samt allmenfarlige forbrytelser der noen mister livet, foreldes ikke. Det samme gjelder idømt straff for terrorhandlinger, jf. § 91
Økonomisk rediger
Fordringer har en alminnelig foreldelsesfrist på tre år, hjemlet i Foreldelsesloven § 2. Loven åpner i § 10 for tilleggsfrister opp til 10 år ved uvitenhet og andre hindringer.