Fontenen i Bakhtsjysaraj

Fontenen i Bakhtsjysaraj (russisk: Бахчисарайский фонтан, Bakhtsjysarajski fontan) er et romantisk tragisk dikt forfattet av Aleksandr Pusjkin i 1821-1823. Det er et russisk poema, en heller lang fortelling satt til vers.

Førsteutgave

Aleksandr Pusjkin i Bakhtsjysarajpalasset. Maleri av Grigorij Tsjernetsov

I palasset i byen Bakhtsjysaraj på Krim residerer khanen Girel. Den georgiske Zarema, en haremsslavinne hans hustru, som var khanens favoritt, får vite at han nå har forelsket seg i den unge vakre jomfru Maria, en adelig polsk kristen haremslave, som var blitt bortført fra farens gods av tatarene. Hun vokters sin jomfruelighet og tilbringer alle ledige stunder i bønn. Maria motstår Girels amorøse tilnærmelser. Fylt av sjalusi oppsøker Zarema Maria, som dør på mystisk vis noe etter. Zarema blir straks druknet av haremsevnukkene, som har vært klar ovver Zaremas trusler mot Maria. Bedrøvet og utrøstelig forlater Girel palasset og ehengior seg til krig. Når han vender tilbake, lar han oppføre en «fontene av tårer» til minne om den skjønne Maria, hvis hjerte han forgjeves forsøkte å vinne.

Pusjkin begynte å skrive på diktet våren 1821, etter å ha besøkt Tårefontenen i khanens palass i Bakhtsjysaraj på Krim i 1820. Storparten ble skrevet i 1822. Våren 1823 var første utkast klart. I løpet av høsten ble det finpusset og klargjort for publikasjon. Førsteutgaven av Fontenen i Bakhtsjysaraj ble publisert 10. mars 1824 i Moskva.

I 1909-1910 produserte Jakov Protazanov en kort film basert på diktet. I 1934 skapte Boris Asafjev en ballett, og i 1911 komponerte Aleksander Iljinskij en opera, på grunnlag av diktet.