Åpne hovedmenyen
PROLOG

Nu, da paladser blir skudt igrus,
nu har vi reist et Folkets hus.

Ombrust av hatets, begjærets vind,
døvet av dræpende kanonade
- møter vi frem forventningsglade,

vier med jubel huset ind.
– Fra prologen ved åpningen av huset i 1914, skrevet av M. Klyve[1]

Folkets Hus i Odda var det sentrale samlingslokalet for arbeiderbevegelsen i bygda fra 1914 til det ble revet i 1971.[2]

Da Folkets Hus ble innviet var det etter flere års forberedelser med å skaffe penger og reise bygget. For å hindre at arbeidsgiverne skulle kunne ta utlegg i huset i konfliktsituasjoner unnlot man å la fagforeningene stå som eier. Isteden skjøtet man bygget på Odda Arbeiderparti.

Ved den politiske splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 fulgte Odda-partiet - og dermed bygget - det nye Norges Kommunistiske Parti. Da Arbeiderpartiet opprettet ny avdeling i bygda i 1927 ble det strid om Folkets Hus, en strid som først ble løst i 1935. Da overtok alle LO-fagforeningene i Odda bygget sammen.

Da tyskerne okkuperte Norge i 1940 ble Folkets Hus i Odda beslaglagt av de tyske styrkene. Tyskerne brukte det meste av huset under hele krigen.

Ved byggets 50-årsjubileum i 1964 sto følgende foreninger som eiere: Odda Arbeiderforening, avd. 5, Odda Kjemiske Arbeiderforening, avd. 61, Odda Bygningsarbeiderforening, Odda Handel- og Kontorfunksjonærers Forening, Odda Elektrikerforening, Odda Kommunale Forening, Indre Hardanger Transportarbeiderforening, Odda Baker- og Konditorforening og Odda Typografiske Forening.

ReferanserRediger

  1. ^ Side 76. 1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år, Odda, ISBN 82-992055-0-6
  2. ^ Kulturminneløypa.no Arkivert 28. september 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.