Folket på Innhaug
Folket på Innhaug er en roman av den norske forfatteren Anne Karin Elstad, utgitt i 1976. Romanen var hennes debut, og var det første av i alt fire bind i serien om Innhaug-folket; de påfølgende bindene er Magret (1977), Nytt rotfeste (1979) og Veiene møtes (1980).
| Folket på Innhaug | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Anne Karin Elstad | ||
| Utgitt | 1976[1] | ||
Handlingen i verket[2] foregår over tre generasjoner, fra ca. 1810 til 1870; i fjellbygdene i Sør-Trøndelag og på Mørekysten. I første bind blir Oline alenemor til verkets hovedperson Magret, etter at Olines kjæreste, en skotte som leste til prest i hjemlandet, dør før Magrets fødsel. I det andre bindet handler det om Magret, hennes oppvekst og modning til voksen; og også i hennes liv er kjærlighetsforviklinger et ledemotiv: hun elsker én, får barn med en annen, og gifter seg med barnefarens bror. De flytter deretter til Møre hvor de får kjøpt seg en gård. I det tredje bindet kretser handlingen rundt forholdet mellom Magret og sønnen Mons. I det fjerde bindet følger vi familien over i enda en generasjon.
Verket preges av en kyndig skildring av gammel bondekultur, blandet med en anakronistisk kvinneskildring, hvor et nåtidig kvinneideal tilbakeskrives til en annen tid.[3] Spesielt skildres kvinner som slåss mot omgivelsenes fordømmelse.
Romanen ble i 1986 kåret til den mest populære utgivelse i Den norske bokklubbens til da 25-årige historie, i en medlemsavstemming som ble gjennomført i forbindelse med jubileet.
Referanser rediger
- ^ https://snl.no/Anne_Karin_Elstad; Store norske leksikon.
- ^ Hovedkilde for omtalen er Øystein Rottems Norges litteraturhistorie; bd 8; 1998; s 656ff
- ^ Rottem; og Rakel Christina Granaas «Anne Karin Elstad» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg.; bd 2; 2000