Flora Lapponica

Flora Lapponica er regnet som det viktigste av de tidlige verkene til den svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné. Verket ga kjennskap til plantelivet i trakter som da var nesten ukjente for vitenskapen og verdenen utenfor. Verket ble utgitt i 1737.

Frontispisen til Flora Lapponica

Carl von Linné foretok sommeren 1732 en reise til Lappland for å studere og samle inn planter. En av lærerne hans, Olof Rudbeck d.y., hadde foretatt en liknende reise i 1695, men den store brannen i Uppsala i 1702 hadde ødelagt det meste av samlingene og notatene til Rudbeck. I samtaler med Rudbeck fikk Linné etter det han selv sier «en utrolig lengsel etter de lapplandske fjellene». Med støtte fra Rudbeck søkte Linné Vitenskapsselskapet i Uppsala om midler til en ny lapplandreise. Linné gjorde flittige notater på reisen og disse ble utgitt første gang i engelsk oversettelse i 1811.

I denne fremmede verden samlet han inn en mengde til da ukjente planter, som skulle bli materialet til Flora Lapponica, det kanskje mest betydeligste av de tidlige verkene til Linné, og det første verket som redegjorde den lapplandske floraen. Verket ble likevel ikke trykt og utgitt før i 1737.

Eksterne lenker

• Nettutgave av Arkivert 8. april 2008 hos Wayback Machine. Flora Lapponica Arkivert 8. april 2008 hos Wayback Machine.
• Linnés reise til Lappland
• Naturhistoriska riksmuseet om Linné