Fjernhjelp
Fjernhjelp er en betegnelse på den norske beredskapen mot luftangrep som det norske Sivilforsvaret bygget opp etter andre verdenskrig.
Bakgrunn rediger
Under andre verdenskrig ble mange lokalsamfunn rammet av bombeangrep. Da trengte de rammede innbyggerne hjelp utenfra. Under gjenoppbyggingen av landet etter krigen tok man med seg erfaringene til sivilbefolkningen under krigen, og etablerte en beredskap mot luftangrep der det var lagt til rette for at hjelpemannskap utenfrar raskt kunne være på plass for å hjelpe sivile ofre. Dette kalte man «fjernhjelp».[1]
Fjernhjelpkolonner rediger
Denne beredskapen ble organisert ved opprettelsen av 14 fjernhjelpkolonner, forkortet FK[2]. Dette var motoriserte avdelinger på om lag 200 mann og en egen «fjernhjelpleir», det vil si en sivil forlegning der mannskapet kunne innkvarteres både under øvelser og ved utrykninger. Mange av fjernhjelpleirene ble etter noen tiår brukt til andre formål.
Fjernhjelpkolonner per 1961 rediger
- Østfold – fjernhjelpleir i Våler[3]
- Oslo
- Akershus – fjernhjelpleir på Grorud (Sivilforsvarets skole ble senere bygget i tilknytning til denne fjernhjelpleiren)[4]; per 1979 var denne leiren ikke lenger i drift[5]
- Hedmark–Oppland
- Buskerud – fjernhjelpleir i Lier; fjernhjelpleiren ble benyttet til innkvartering av ungarske flyktninger etter oppstanden i Ungarn i 1956[6]
- Vestfold – fjernhjelpleir på Hof (fra 1973 fengselsanstalt for promilledømte)
- Nedre Telemark – fjernhjelpleiren ble benyttet til innkvartering av ungarske flyktninger etter oppstanden i Ungarn i 1956[2][6]
- Agderfylkene – fjernhjelpleir på Tveit ved Kristiansand[7]; fjernhjelpleiren ble benyttet til innkvartering av ungarske flyktninger etter oppstanden i Ungarn i 1956[6]
- Jæren – fjernhjelpleir i Ryfylke[8]; fjernhjelpleiren ble benyttet til innkvartering av ungarske flyktninger etter oppstanden i Ungarn i 1956[6]
- Haugesund–Odda
- Bergen–Voss
- Møre–Romsdal – fjernhjelpleir i Isfjorden[9]
- Sør-Trøndelag – fjernhjelpler ved Smistadgrenda utenfor Trondheim[10]; fjernhjelpleiren ble benyttet til innkvartering av ungarske flyktninger etter oppstanden i Ungarn i 1956[2]
- Nord-Trøndelag
- Helgeland
På grunn av de store avstandene mellom befolkningssentraene i Troms og Finnmark, gikk man etter hvert bort fra den opprinnelige planen om å anlegge en 15. fjernhjelpleir for de to nordligste fylkene.[2]
Utdanning rediger
For å bli med i en fjernhjelpkolonne måtte man gjennom en grunnopplæring på 40 timer, eventuelt komprimert til 5 dager. Deretter måtte man delta på repetisjons- og fellesøvelser; disse øvelsene varte i 12 dager, og man ble innkalt til to øvelser hvert tredje år.[1]
Referanser rediger
- ^ a b «Norges forsvarsforening : 1886, 22. mai, 1961 : totalforsvaret». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Norges forsvarsforening. 1961. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ a b c d «Landsforeningen for sivilt beredskap : den minste som ble størst : et jubileumsskrift». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «NIKE-bataljonen : de første 25 årene». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «Illustrert årsbind Kringla heimsins. 1956-57 : Folk og forsvar». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «Nordisk kommunalteknisk kongress, Oslo, 1979». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 1979. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ a b c d «Første land som reiste seg mot sovjetdiktaturet : Ungarn 1956 i 40 års perspektiv». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «Tiltak som kan styrke beredskapen og slokkingstjenesten ved skogbrann». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «Ingeniører og teknikere i Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon NITO. B. 1». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «Norges håndverksmestere. B. 1». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.
- ^ «Trondheim byleksikon». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 25. oktober 2020.