Fjellteksten
Den såkalte «Fjellteksten» var en del av revidert nasjonalbudsjett for 2003, som ble lagt fram av Kjell Magne Bondeviks andre regjering.[1] Teksten innebar et politikkskifte i forvaltningen av de norske nasjonalparkene, ved at det ble åpnet for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene.[2][3][4]
Regjeringen vil åpne for økt verdiskaping i fjellbygdene ved å legge til rette for økt aktivitet innenfor og rundt en del av nasjonalparkene, herunder bidra til
- at et utvalg av nasjonalparkene brukes i markedsføringen av reiselivstilbudet generelt i Norge
- tilrettelegging for flere og mer langvarige besøk i og nær et utvalg av nasjonalparkene
- tilrettelegging for varierte opplevelser ved nasjonalparkbesøk i et utvalg av nasjonalparkene
De verdiene som er grunnlag for vernet, vil også være en forutsetning for økt turistmessig bruk og verdiskaping i fjellbygdene. Geografisk avgrensing og verneforskrifter for nasjonalparkene skal fortsatt regulere hvordan disse områdene kan brukes. Disse grensene er satt med utgangspunkt i kunnskap om biologiske og økologiske forhold i området og bør ikke overskrides hvis naturverdiene som finnes i området skal bevares. Samtidig skal vernet gi et kvalitetsstempel på området som gjør det attraktivt i turistsammenheng. Slik blir naturkvaliteten selve grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping.
Utdrag fra «Fjellteksten»[1]
Fjellteksten kom som et svar på at Stortinget under budsjettbehandlingen 2.12.2002 vedtok en henstilling til Regjeringen:
- «Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2003 komme tilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. I den forbindelse skal bl.a. spørsmålet om nærmere retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene utredes nærmere, både på arealer utenfor og innenfor større verneområder opprettet etter naturvernloven. Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme, med respekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner, bør dyrkes frem og støttes.»[1]
Det er i ettertid bemerket at dette systemskiftet for nasjonalparkene var «inneklemt i en budsjettproposisjon om tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet»[3].
Mange aktører mener at systemskiftet ikke har ført til den ønskede effekten for næringsutøvere innenfor verneområdene.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c St.prp. nr. 65 (2002-2003); kapittel 3.13 Miljøverndept, avsnittet «Fjellområdene - bruk, vern og verdiskaping»
- ^ Thor Flognfeldt jr. «Bebyggelse og tilrettelegging i nasjonalparkene – en utfordring?» I Tidsskriftet Utmark; nr 2, 2005
- ^ a b Terje Skjeggedal, mfl. «Ti år med «fjellteksten»» I Tidsskriftet Utmark; nr 1, 2013. Også publisert i Nationen, 4.6.2013
- ^ Mette Marie Heiberg, mfl. Rammebetingelser og handlingsrom for næringsutvikling i verneområder - formelle styringsverktøy, grunneieres oppfatninger av handlingsrom og bruk av avbøtende og restaurerende tiltak[død lenke]. NINA, 2006 (Rapport; 143) ISBN 82-426-1694-9
- ^ «Turisme i nasjonalparkene» Arkivert 28. april 2014 hos Wayback Machine.; uin.no, 5.9.2013 ; presentasjon av Gunn Elin Fedreheims doktoravhandling Value creation on Norways green gold