Fingersymbaler
Fingersymbaler, også kjent som zill (fra tyrkisk zil; «symbaler»[1]), er små symbaler av metall som brukes i magedans og lignende forestillinger.[2] De kalles sājāt (صاجات) på arabisk. Instrumentet ligner på tibetanske tingshabjeller.
Egenskaper rediger
Et sett av zill består av fire symbaler, to for hver hånd. Moderne fingersymbaler kommer i en rekke størrelser, men de vanligste har en diameter på ca. 5 cm. Fingersymbaler i forskjellige størrelser og utforminger vil skape lyder som skiller seg i volum, tone og resonans. For eksempel vil en danser som opptrer sammen med et orkester bruke større fingersymbaler med mer volum, mens en kabaretdanser vil bruke fingersymbaler med en mer delikat lyd. Amerikanske stammedansere bruker vanligvis langt større fingersymbaler med en roligere tone.
De som lager fingersymbaler bruker vanligvis kobber i stedet for bronse, som brukes for større symbaler, men det kan også brukes mange andre legeringer. Noen fingersymbaler kan dekkes med et tynt lag av metall for å få en sølvblank farge eller lysere overflate. Fingersymbaler varierer i utforming og kan være blanke, mørke, glatte, enkle eller graverte.
Moderne dansere bruker elastikk for å sikre grepet på fingersymbalene, en strikk festet til tommelen og en til langfingeren. Fingersymbaler beregnet for profesjonell bruk har to hull som gjør det mulig å tre elastiske strikker gjennom fingersymbalene, mens billigere utgaver (inkludert utgaver for turister) bare har ett hull.
Fingersymbaler kan spilles på flere måter, enten for å skape ringetoner eller en ujevn «clack»-lyd.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ The American Heritage Dictionary of the English Language
- ^ Dictionary.com – definition of zill
Litteratur rediger
- Foreman, Kelly Marie. Zills, the Idiophone of the Middle Eastern Belly Dancer: Their History, Pedagogy, Techniques of Playing, and Role in the Context of Bodily Expression (1994). M.A. thesis. Kent, Ohio: Kent State University.