Filmteori

Filmteori er den teoretiske siden av filmviten, som prøver å sette filmproduksjon i sammenheng. (En film kan mer spesifikt ses i sammenheng med annen film, med samfunnet filmen lages i, med produksjons- og teknisk historie, med historiske perioder, med publikumsmottakelse eller publikums holdninger til film, med filmens behandling i massemedia og samfunnet for øvrig.) Dessuten forsøker filmteorien å forme begreper for forståelse og beskrivelse av filmens estetiske sider, for eksempel når det gjelder handling, innhold, sjanger, oppbygning, virkemidler og form. Filmteoriens arbeidsform kalles gjerne filmanalyse, der man forsøker å avdekke mening ved å studere enkeltelementer (bildeoppbygning, kamerateknologi, lyd og redigering).

Historisk oversyn

Italieneren Ricciotto Canudo regnes som den første ekte filmteoretikeren. Han publiserte The Birth of the Seventh Art i 1911. Etter ham la psykologen Hugo Münsterberg frem en filmatisk teoretisk redegjørelse i 1916.

På 1920- og -30-tallet var filmhistorien ofte forstått som studiet av hvordan film kan manipulere virkeligheten, det vil si å forske på spesialeffekter i filmmediet. Slik ble den tekniske utviklingen spesielt viktig for filmhistorikere på denne tiden.

I årene etter andre verdenskrig la imidlertid kritikeren André Bazin frem en reaksjon mot dette. Han mente særlig at fremstillingen av filmens historie gjennom bestemte tekniske utviklingstrekk var misvisende. Disse er naturlig nok skiftende gjennom historien, siden film er helt avhengig av teknikken. Dermed gir det lite mening i å klassifisere film etter for eksempel "stumfilmperioden", all den tid det jo ikke var mulig å lage annen type film enn dette i den gjeldende perioden. Er det ikke andre grunnlag man kan sammenligne etter? spurte Bazin. Dessuten var han også kritisk til å klassifisere film etter nasjonalitet, som heller ikke var et rent estetisk kriterium.

I stedet foreslo Bazin å fokusere på en sammenligning av filmers estetiske uttrykksformer, det vil si virkemidler og oppbygning. Han fant da to hovedgrupper av filmer og filmskapere: de som fokuserte på selve bildet av virkeligheten, og de som stolte på selve virkeligheten gjengitt i bildeform. Slik kunne man virkelig se forskjell på film som var resultatet av aktive valg av regissøren. En slik måte å betrakte og beskrive filmhistorien på, eksisterer ennå i høy grad.

I 1960- og -70-årene ble resepsjonsestetikk viktig i alle fag som jobbet med forståelse av kunst, som scenekunst, litteratur, plastiske og bildende kunstformer og musikk. Også filmteorien ble påvirket av denne utviklingen, noe som særlig ga seg utslag i at filmteoretikere studerte filmers påvirkning på mennesker, og publikums reaksjoner på filmer. Etter hvert har denne resepsjonsteorien for filmens del også blitt benyttet i stor grad av filmprodusenter. Ved å forhåndsteste versjoner av en film under produksjon, kan produsenten registrere hva en testgruppe oppfatter, forstår og mener om filmen før de sender den ut på markedet.

Fra 1900-tallet og framover har det skjedd en revolusjon på den digitale fronten. Man har fått muligheter man før bare kunne drømme om. Dette har påvirket filmteorien og emnene man nå forsker på.

Forskjellig filmteoretiske emner

Filmhistorie

Se utdypende artikkel om Filmhistorie

Filmhistorien søker å beskrive filmproduksjon gjennom tidene for å kartlegge filmspråkets utvikling og analysere dette. Ofte deler man filmhistorie inn i filmperiodoer, som oftest ut fra tekniske vilkår eller produsentenes målsetninger for filmskaping. Noen eksempler på slike perioder er:

Filmsjanger

Se utdypende artikkel om Filmsjanger

Sjangerdefinering er en måte å klassifisere filmer, særlig med hensyn til innhold og fortelleteknikk. Filmsjangre defineres vanligvis etter fire hovedvariabler: Setting, fortelleteknikk, produksjonsmåte og målgruppe. Det finnes noen andre måter å klassifisere film på, for eksempel hvilket filmformat det er skutt med eller hvem som styrer produksjonen.

Filmteori

Innhold

Historisk oversyn

Forskjellig filmteoretiske emner

Filmhistorie

Filmsjanger

Produksjonstekniske begreper

Viktige filmteoretikere