Festningsodden
Festningsodden er et nes på sørsiden av Isfjorden, og utgjør den vestre begrensning av innløpet til Grønfjorden. Odeen ligger innenfor holmen Festningen. Festningsodden har svært interessante geologiske formasjoner og inngår i Festningen geotopvernområde. Odden ligger i Nordenskiöld Land på vestre Spitsbergen, Svalbard.
Ved festningsodden er det både interessante fossil-rekker, og dessuten et beskjedent lag med kull (som fortsetter på nordsiden av Isfjorden).
Det er rester av tidlige anlegg for hvalfangst ytterst på Festningsodden, og dessuten en nyere pomor-russisk fangsthytte (tuft) fra 1800-tallet. Foruten geologien er de kulturelle verdiene store, og vernet.
Kull-laget ble utnyttet gjennom utmål av den norske gruveingeniøren Arthur Savel Lewin. Han tok utmål i Russekeila lengre vest i 1904, og bygde ei hytte for gruvedrift etter kull på østsida av Festningsodden (dvs i Grønfjorden) i 1919 eller 1920.[1]
De var både smie og lagerbygning i tillegg til en arbeiderstue her. Anlegget ble overtatt av Staten i 1933.
Referanser rediger
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 64.
Eksterne lenker rediger
- Festningsodden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Hvalfangststasjon, kulturminnets beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnedatabase.
- Russisk fangsthytte, beskrivelse
- Lewins gruveanlegg, beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnedatabase.