Ferdinandea
- For flueslekten Ferdinandea, se Bronseblomsterfluer.
Ferdinandea er en undersjøisk vulkansk øy som er en del av den nylig oppdagede undersjøiske vulkanen Empedocles. Den ligger 30 km sør for Sicilia. Ferdinandea er i dag et undervannsfjell, men vulkanutbrudd har flere ganger gjennom historien hevet den over havoverflaten før erosjon igjen har slitt den ned fram til den har forsvunnet i havet igjen. Da den sist kom til overflaten, etter et utbrudd i 1831, førte det til en konflikt mellom fire parter om herredømme over øya, noe som fremdeles var uavklart da den forsvant i bølgene igjen tidlig i 1832. I løpet av sitt korte liv var den franske geologen Constant Prévost til stede sammen med en kunstner, for å bevitne dannelsen av øya i juli 1831. Han ga øya navnet Île Julia med henvisning til at den kom til syne i juli, og rapporterte dette i Bulletin de la Société Géologique de France.[1][2]
Historie rediger
Ferdinandea ligger i et vulkansk området kjent som Campi Flegrei del Mar di Sicilia, som ligger mellom Sicilia og Tunis i Middelhavet. Det finnes mange undersjøiske vulkaner (undervannsfjell) i området, såvel som vulkanske øyer slik som Pantelleria. Vulkansk aktivitet fra Ferdinandea ble første omtalt under den første punerkrigen (264–261 f.Kr.), og øya har i historisk tid dukket opp og forsvunnet igjen fire eller fem ganger. Siden 1600-tallet har flere utbrudd blitt rapportert.[3]
Utbruddet i 1831 rediger
Siste gang Ferdinandea dukket opp av havgapet som ei øy var i juli 1831. Herredømmet over øya ble da hevdet av Storbritannia som ga den navnet Graham Island. Kongen av Napoli, Ferdinand II av to Sicilier, som øya har fått navnet Ferdinandea etter, sendte fartøy til den voksende øya for å hevde suverenitet og gjøre krav på øya for Kongedømmet De to Sicilier, mens den franske marinen på sin side foretok en landgang på øya og ga den navnet Julia. Spania på sin side bekjentgjorde også sine territoriale ambisjoner for øya.
Under utbruddet i 1831 økte øya i størrelse til 4 km². Forøvrig besto den av løs tefra, som er svært utsatt for erosjon, og etter at utbruddet opphørte avtok størrelsen på øya raskt. Den forsvant i havet i januar 1832, før territorialkravene hadde blitt avklart. Nye utbrudd i 1863 førte til at øya gjenoppsto for en kort periode, før den igjen forsvant i havet.
Aktivitet i nyere tid rediger
Etter utbruddet i 1863 var vulkanen sovende i mange tiår, med toppen av fjellet bare 8 m under havoverflaten. I 1986 ble den angivelig feilaktig tatt for å være en Libysk undervannsbåt og bombet av et fly fra det amerikanske luftforsvaret som var på vei for å bombe Tripoli.[4]
I 2002 førte fornyet seismisk aktivitet til spekulasjoner blant vulkanologer om at et nytt utbrudd kunne være i emning, noe som kunne ført til at undervannfjellet igjen ble til ei øy. For å komme eventuelle suverenitetstvister i forkjøpet, plantet italienske dykkere et flagg på toppen av den undersjøiske vulkanen i påvente av at det eventuelt dukket opp igjen fra havet.[5] Forøvrig så førte ikke den seismiske aktiviteten til noe utbrudd, og toppen av Ferdinandea ligger fremdeles rundt 8 m under overflaten.
Referanser rediger
- ^ Constant Prévost (1835). «Notes sur l’ile Julia pour servir a l’histoire de la formation des montagnes volcaniques». Mémoires de la Soc. Géol. de France.
- ^ «From out the azure main». The Geological Society of London. februar 2003. Arkivert fra originalen 3. oktober 2007. Besøkt 25. juli 2007.
- ^ «Campi Flegrei Mar Sicilia». Global Volcanism Program. Arkivert fra originalen 14. november 2020. Besøkt 25. juli 2007.
- ^ «The Island that Time Remembered» (engelsk). The Independent. 26. september 2001. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 25. juli 2007.
- ^ «Volcano may emerge from the sea» (engelsk). BBC News. 26. november 2002. Besøkt 25. juli 2007.